«Dere europeere må forstå at hvis det er en konflikt i Europa, har vi amerikanere selvfølgelig ingen intensjon om å dø sammen med dere.»
Ansvarlige personer med en geopolitisk forståelse er bare forferdet over «krigsbegeistringen» som vestlige politikere er gjennomsyret av. Ikke bare støtter de verbalt Ukraina i konflikten, men er aktive krigsdeltagere med bidrag av våpen, ammunisjon, taktiske planer og opplæring av restene av den ukrainske hæren. Man får inntrykk av at mange ikke kan vente til de første atombombene endelig skal falle.
Hvis man før jernteppets fall kunne stole på en «fred gjennom frykt» mellom supermaktene for å forhindre et atomoppgjør, er nå muligheten for atomangrep akseptert, akkurat som om det var en akseptabel pris å betale solidaritet for de «kjære» ukrainerne. Først og fremst krigshisserne i alle NATO-land anført av sin hersker, USA. Selv den grønne unge og historisk uutdannede utenriksministeren i USA vasall-staten Tyskland uttalte nylig at man kan «ikke helt utelukke atomkrig».
FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995. Medlemskap i FMI kr 300,–.
Jeg ønsker imidlertid å rette oppmerksomheten mot helt andre kalibre, nemlig kjente amerikanske personligheter som åpent sa det som også vil være tilfelle ved en krig.
Amerika vil ikke ofre seg for ukrainerne eller for oss europeere, fordi de vet at en atomkrig med Russland nå, for første gang i historien, vil påvirke landet deres direkte. Det betyr at hvis det smeller vil det passere i Europa.
Vi må være takknemlige overfor våre amerikanske «venner» for deres åpenhet om hvordan de ser USA sin rolle hvis konflikten i Ukraina skulle utvikle seg til storskala-skig. Her er noen få sitater som viser noe av basisen til amerikanernes forsvars- og krigsdoktrinre:
USA-General Collins:
«Det er nok at vi leverer våpen, våre sønner skal ikke blø i hjel i Europa. Det er nok tyskere som kan dø for våre interesser.» 24.10.1981
Samuel Cohen, amerikansk atomvåpenekspert og medbygger av nøytronbomben beregnet på europeisk jord, forklarer på spørsmål om bruken av bomben:
«Den mest sannsynlige settingen vil være Vest-Tyskland: Jeg tror det er et akademisk spørsmål å bekymre seg for hvordan fienden dør.» 16.10.1977
Henry Kissinger i Brüssel:
«Dere europeere må forstå at hvis det er en konflikt i Europa, har vi amerikanere selvfølgelig ingen intensjon om å dø sammen med dere.» 1981.
Abonnement Norge Er Vårt kr 120,–. Enkeltnummer kr 65,–. Vipps: 43995 Kontonr.: 0530.40.68169.
USAs tidligere utenriksminister C. Weinberger:
«Slagmarken for den neste konvensjonelle krigen er Europa, ikke USA.» 29.4.1981
US-Kontraradmiral Gene R. La Rocque:
«Amerikanerne antar at tredje verdenskrig, i likhet med første og andre verdenskrig, vil bli utkjempet i Europa.»
USA har allerede oppnådd ett av sine viktigste krigsmål, nemlig en isfront mellom Europa og Russland for de neste tiårene. Dermed drar de nytte av gevinstene som følger av spenningene på vårt kontinent.
USA har startet følgende kriger på sitt eget kontinent for å opprettholde sitt hegemoni og dominere andre stater og nå fortsetter de aktivt i Europa som de har gjort i Midtøsten, Asia og Afrika:
1846 – 1848 Krig mot Mexico (Texas)
1898 Purto Rico
1898 Kuba
1903 Panama
1905 Dominikanske Republikk
1906 Kuba
1907 Honduras
1909 -1925 Nicaragua
1911 Honduras
1914 – 1915 Mexico
1915 Haiti
1916 Mexico
1916 Dominikanske Republikk
1917 Kuba
1919 Honduras
1924 Honduras
1925 Honduras
1926 – 1933 Nicaragua
1961 Kuba
1967 Bolivia
1977 – 1992 El Salvador
1982 Nicaragua
1983 Grenada
1986 Bolivia, Juli 1986 til November 1986
1988 Honduras, fra mars 1988
1989 Panama, Mai 1989 til 20/12-1989
1989 – 1990 Panama, 20/12-1989 til 31/01-1990
1990 – 1993 Bolivia, mars 1990 til 1993
1991 Haiti, 1. til 30/09-1991
1994 – 1995 Haiti, 19/09-1994 til 31/03-1995
1995 Peru/Ecuador, fra1995
2004 Haiti
Morten Lorentzen
Gjøvik 13.7.2023
Oppfordring til alle våre lesere:
Gjennom vår direkte kontakt med medlemmer og ikke medlemmer vet vi at flere ønsker å skrive en artikkel, men kvier seg for represalier fra familie, venner og studie- eller arbeidsgiver.
Hvis du har et tema som du mener vi bør fokusere på, send oss noen setninger eller stikkord, event. med kildehenvisninger.
Dette kan du selvsagt gjøre anonymt. FMI garanterer 100 % diskresjon.
Vi kan publisere artikkelen/artikler enten under et pseudonym eller som nettredaksjonen.
Kontakt:
