Etter å ha fulgt med i de Rød/Grønnes asylpolitikk og løftebrudd gjør jeg meg visse refleksjoner.

I et gammelt ordspråk fra Sicilia heter det: ”Ogni pro messo è un debito.” Et hvert løfte er en gjeld som det må ordnes opp i.

Motstanden mot asylmottak er massiv fra nord til syd, og fra riksgrensen og ut til de drivende garn. For å få gehør hos befolkningen, synes jeg at salong-kommunistene i den sittende regjering bør kunne gå foran med et godt eksempel. Hva med å flytte ned i kjelleren i husene sine og over­late ledig kapasitet til de nødlidende. Men de vil vel ikke ha dem for nære innpå. Regjeringen med sine løftebrudd og feilslåtte styring av fremmedkulturelle som kommer inn i Riket, fungerer ingenlunde tilfredsstillende.

Nå har man kunnet registrere at det er stor uenighet in­nad i regjeringen ettersom Stoltenbergs siste utspill ble oppfattet som Fremskrittsparti-politikk. Velkommen etter nok en gang. Det kunne ha vært mer av Frp sin politikk. Mer penger til politiet. Flere sykehjemsplasser. Øke lønningene og bemanningen for de som arbeider i helsesektoren. Sørge for lukkede mottak for de som ikke lar seg identifisere.

UDI har som kjent overkjørt mange kommuner ved å utplas­sere mottak der de lokale myndigheter verken ønsker eller makter å ta imot slike mengder av asylanter Jfr. Andenes, Dovre m. flere.

Nå vet man at cirka 50 % av de som kommer inn i riket ikke er reelle flyktninger, og har således ikke krav på beskyt­telse. De kaster alle identifikasjonspapirer, filer finger­tuppene og nekter å oppgi personalia.

Det er jo innlysende at disse har noe å skjule - og til tross for dette velger regjeringen i sin naivitet og håper på at disse vil la seg integrere i Det norske samfunn. Til over­mål har regjeringen sågar til hensikt å opprette en del mot­tak i forskjellige provinser over det ganske land.

Av erfaring vet man at mange asylanter forlater mottakene, tar seg inn til de store byene og går under jorden for senere å dukke opp på kriminalstatistikken. Jeg nevner ikke dette for å fyre oppunder en allerede betent lnnvandrerdebatt. Det klarer da innvandrerne utmerket godt selv.

En ting man med sikkerhet vet, er at innvandrere er overrep­resentert hva salg av narkotika, ran, voldtekter, drap etc. angår. Dette kan vi ikke lukke øynene for. Kriminaliteten stiger i takt med den ukontrollerte innvandring. Unge kvinner tør ikke lenger bevege seg utendørs etter mørkets frembrudd av frykt for å bli voldtatt og mishandlet.

Nå er jeg fremme ved det springende punkt. Hvem har krav på beskyttelse?

Først og fremst våre kvinner. Dernest eldre som blir slått ned og ranet. Små barn av utenlandsk opprinnelse som er syke og totalt hjelpeløse. Våre fattige. Vi skal være oppmerksomme på at det demografiske bilde er i ferd med å endre seg katastrofalt. Innvandrerkvinner fød­er langt flere barn enn etniske norske. Om noen få tiår vil vi være i mindretall. En minoritet i vårt eget land. Skrem­mende. Hvordan skal vi forklare dette for våre barn og barnebarn? Det er en kjensgjerning at livsformer som ikke har naturlige fiender vil bli ved med å reprodusere seg så lenge der er nok tilgang på næring. Det samme gjelder for både dyr og mennesker.

Man skal ikke skjære alle innvandrere over en kam, for det er jo mange som klarer seg meget godt, arbeider hardt og bidrar med mye positivt til samfunnet.

I det siste er det også blitt avdekket hvordan tvilsomme individer skaffer seg opphold og statsborgerskap ved å gifte seg med norske kvinner, for senere å skille seg og deretter søke om familiegjenforening for kone og barn som de allerede har i opphavslandet. Dette er jo gammelt nytt, men lite og intet er blitt gjort for å stanse uvesenet.

Hvordan går det forresten med Martin Kolberg? Sliter han fremdeles med Frp-koden? I så fall ønsker jeg ham god bedring.

Vår statsminister var i Brasil for å gi bort ett tusen mil­lioner US dollars av skattebetalernes penger til et regn­skogfond. Dette er en investering i fremtiden, og ikke U-hjelp, hevder han. Gudskjelov for det, for U-hjelp slik den alltid har fungert, er penger fra fattige folk i rike land, til rike folk i fattige land.

Gad vite om statsministeren kjøpte utslippskvote før han før han gikk om bord i flyet.

Til slutt vil jeg sitere Ronald Reagan: ”You can fool some people for some time, but you can not fool all the people all the time.”