Jeg er en svoren tilhenger av staten Israel, og en stor beundrer av jødefolkets mangslungne historie.Men enkelte ganger har jeg problemer med å følge deres tankebaner. På bakgrunn av historien er det forståelig at jøder i og utenfor Tyskland er váre for nasjonalistiske ytringer i landet, og har lett for å rope ulv når tyske enkeltmennesker eller grupper ytrer ønsker om etter hvert og i større grad bli herrer i eget hus. Men talsmenn for tyske jøder har tiltatt seg om ikke vetorett over tysk innenrikspolitikk så i alle fall rett til å skrike sine protester, og mane frem fortidens spøkelser i tide og etter manges mening utide. Det vekker blandede følelser blant flertallsbefolkningen.
Som nå senest ved utgivelsen av Thilo Sarrazins nye bok om en mulig avskaffelse av tyskernes eldgamle fedreland. Forfatteren, som med sin utdannelse og sin karriere knapt kan avfeies som politisk og samfunnsøkonomisk lettvekter, hevder med tyngde at invasjonen av millioner muhammedanere truer det tyske samfunnet og det øvrige Europa, og at fortsatt innvandring vil bli vår undergang.
Saken er dødsens alvorlig, og debatten raser i mediene og ute blant folket. Det forekommer naturlig at jødene om noen folkegruppe skulle velge vår side i denne striden, siden de så klart er blinket ut som slaktoffer i muhammedanernes oppskriftshefte på en ny verdensorden, og allerede er daglig offer for muhammedanernes hat og drapslyst. Allikevel, eller kanskje nettopp derfor, går Det jødiske Sentralrådet i Tyskland ut med kritikk og krav om sanksjoner mot den som vil verge dem og oss mot islam og dens blodtørstige disipler. Er det et forsøk på ”appeasement”, en politikk som heldigvis ikke praktiseres av lederne i jødenes hjemland.
Det bringer likevel i erindring jødenes situasjon under okkupasjonen av Spania og Portugal. De hjalp det muslimske herrefolket til å undertvinge befolkningen i hærtatte områder, og opparbeidet et ustyrlig hat ettersom hundreårene gikk. Da inntrengerne tilslutt var blitt nedkjempet, ble jødene rammet av folkets hevn: i tusenvis ble de levende brent, titusener ble drevet i landflyktighet, og århundrer gikk før de ble gitt ny adgang til spansk jord.
Jeg har ingen innflytelse på andre lands politikk, og minst av alt på mitt eget lands veivalg, men jeg tror tyske jøder bør innrømme sine tyske landsmenn samme rett til å forsvare sitt land og sitt folk som jødene har til å verge sitt land. Vi er i samme båt, fienden er den samme, og vår skjebne likeså om vi ikke står sammen.
Jøderådet 070910
Sendt 7.9.10 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Biskopene i Norge. Nasjonale aktivister.