header

Foto over: Wikipedia.org,

norway 1402729 1920

Bilde: fra Pixabay.com

Vi arbeider for en lovgivning og en praksis som sikrer at Norge forblir en enhetlig nasjonal stat med basis i vår norske og kristne kulturarv og folkets historiske fellesskap.

Folkebevegelsen Mot Innvandring er en tverrpolitisk opplysningsorganisasjon som arbeider for å stoppe den fremmedkulturelle masseinnvandring til Norge.

Les mer om organisasjonen

Gi et bidrag til FMI, kontonr.: 0530.40.68169.

Vipps 43995

Den offisielle Twitter-kontoen til FMI: https://twitter.com/FMInnvandring

FMI på Mewe.com

dahlI 2006 holdt FMIs (nå avdød) Bjarne Dahl et foredraget på Høyskolen i Ålesund. Han holdt foredraget på en time for stuvende fullt hus, kansje bortimot 150 personer. Etter foredraget spurte møtelederen om det var spørsmål, det var det ikke og således ingen debatt. Men sterk applaus for foredragsholderen.

Vi republiserer foredraget her:

De som leser Sunnmørsposten, vet at jeg har hatt bestemte meninger om mangt og mye, og lenge, trolig i om lag 50 år. La meg bringe min hilsen og takk til skiftende redaktører i avisen, den har vært et pustehull, særlig i de siste årene, etter at Harald Kjølås’ kolleger landet rundt gikk sammen om å stenge spaltene for kritiske ytringer, samtidig som de selv på lederplass og i kronikker og reportasjer gikk inn for, ikke å selge, men gi bort land og folk, stykkevis og delt, til fremmede makter.

Mediene har medvirket til det verste og mest uopprettelige landssvik Norge har opplevd – for her fører ingen vei tilbake, og de land vi kunne håpe på hjelp fra i tidligere kriser, er i dag offer for samme katastrofale utvikling. Da er det en trøst for oss lokalpatriotiske sunnmøringer at vår avis har tatt Grunnlovens tilsagn om ytringsfrihet bokstavelig.

Det er TO faktorer som, hver for seg og i samspill, kommer til å ødelegge vårt land og vår vestlige sivilisasjon, om vi ikke makter å skifte ut våre ledere: De er

BEFOLKNINGSVEKSTEN I DEN 3. VERDEN, OG SÆRLIG I DE MUSLIMSKE LAND, OG DET FANATISKE, HATSKE RELIGIØSE OG IDEOLOGISKE OPPRØRET SOM GÅR UNDER BETEGNELSEN ISLAM.

Først noen ord om BEFOLKNINGSVEKSTEN. Den skyldes først og fremst vestlig teknologi og forskning, som har gitt næringsgrunnlag for en eksplosivt voksende befolkning i u-landene, samtidig med at vestlig medisinsk forskning har redusert, eller langt på vei fått bukt med spedbarnsdødeligheten og epidemiene i de samme land, supplert med storstilt u-hjelp i mer enn 50 år, og at vi har tatt imot hundretalls millioner i Europa, USA, Canada, Australia samt Syd-Afrika, så lenge landet hadde europeisk styresett.

Det er vanskelig å illustrere befolkningsveksten i land der næringsgrunnlaget for lengst er uttynt, 100 millioner pluss, år etter år, og med en stadig yngre befolkning blir potensialet for fremtidig vekst bare større og større. Det går mot katastrofe, uansett, - de religiøse og ideologiske utvekstene vi opplever tjener bare til å dramatisere regien. Professor Gunnar Heinsohn ved Bremen Universitet hadde i sommer en kronikk i en tysk hovedstadsavis, der han pekte på at takket være den overstrømmende ressursoverføringen fra det såkalte ”internasjonale samfunnet” hadde antallet palestinere vokst til det nidoble fra 1967 til i dag, dvs i løpet av en drøy generasjon. For å gjøre det lettere begripelig pekte professoren på at dersom Tyskland hadde hatt samme befolkningsvekst i samme tidsrom, ville landet hatt en befolkning på 660 millioner – seks hundre og seksti millioner!

Nå er her gjerne noen, særlig blant oss eldre, som mener at dét ville vært like faretruende, men la det ligge. Poenget er, at befolkningsveksten i den 3. verden sprenger alle grenser for bærekraftig utvikling, for vår overlevelse på denne planeten, og at ressursoverføringene fra land med mer eller mindre sivilisert styre bare får prosessen til å skyte ekstra fart.

Det hører med i denne sammenhengen at reproduksjonen av etniske europeere for lengst har stanset, og er fallende. I vårt eget land gjennomføres 14.000 aborter hvert år, i det landet som lenge var den økonomiske dynamoen på kontinentet foretas det årlig mer enn 140.000 aborter på tyske kvinner. Som en innvandrer uttrykte det i et leserbrev: Når dere tyskere ikke lenger vil eller kan opprettholde folketallet, bør dere være takknemlige for at vi vil overta dette vakre landet deres, og holde i hevd det dere har utviklet og bygd opp gjennom tusen år.

Det kan bemerkes at det vi har sett, overalt der disse menneskene har fått overta, er forfall og ruin, forslumming, hærverk og sammenbrudd – bydeler, hele byer, hele land. Storbyene i Afrika, deler av Asia og Latin-Amerika er et bilde på hva vi har vi vente, om vi ikke får stanset utviklingen.

INTEGRERING

Dette er et av moteordene til våre politiske ledere, fra høyre til venstre. Det kan ha interesse å se hva Libanons statsminister uttalte til Der Spiegel forrige måned: ”Libanons hovedproblem er de palestinske flyktningene, om lag en halv million. De har en fødselsrate mer enn 3 ganger så høy som libaneserne (som selv har om lag 3%) Det er en tidsinnstilt bombe. Libanon kan IKKE integrere palestinerne.

Det sier statsministeren om sine nærmeste naboer, med langt på vei samme religion, etnisitet, historie, kultur. Men her i Norge skal vi greie det, enten folket vil eller ikke, og koste hva det koste vil – og nå tenker jeg ikke på PENGENE!

SÅ TIL DEN MEST AKUTTE TRUSSELEN: ISLAM

Denne religiøse bevegelsen oppsto i den arabiske ørken i det 7. århundre, og jeg har en teori om at opphavsmannen må ha hatt vedvarende heteslag, og hallusinasjoner. I alle fall, uten overbevisningens kraft, UTELUKKENDE DREVET AV ROVGRISKHET, HAT OG DØDSFORAKT erobret Muhammeds disipler hele Midt-Østen, det store perserriket, størstedelen av det indiske subkontinent samt dagens Indonesia, og i motsatt himmelretning hele Nord-Afrika, Spania og Portugal. De ble først stanset og drevet tilbake over Pyreneene av frankerne under Karl Martel. Historikerne er samstemmige: Hadde ikke frankerne seiret ved Poitiers, ville hele Europa kommet under islam. La oss ha det i tankene når vi er mest frustrerte over dagens franske ledere.

I øst var utviklingen den samme: Fanatiske muslimer erobret datidens Bysants, og etter hvert hele Balkan. Helt til byportene utenfor Wien kom de, og bare en desperat europeisk kraftsamling, der polakkene høstet evig heder, maktet å stanse dem. Men Balkan ble liggende under muslimsk okkupasjon i flere hundre år, og det som nylig skjedde i det tidligere Jugoslavia må ses på bakgrunn av den terror og undertrykkelse serberne måtte tåle av sine muslimske herrer. Vi var ikke fremmede for hevntanker, vi nordmenn heller, i 1945, etter bare 5 års okkupasjon, av stort sett siviliserte mennesker. Men også i denne forbindelsen lukker våre politiske ledere øynene for historiske fakta og sammenhenger: De tåler så inderlig vel den urett som ikke rammet dem selv.

ETTER AT islam hadde nådd de foreløpige grensene for sine erobringer i Europa, innskrenket muslimene seg til geriljakrig, og til spredte bølger av JIHAD i Ukraina, Polen, Russland, helt opp til Baltikum, samt sjørøveri over hele Middelhavet og langs kystene av Europa. Mer enn halvannen million europeere ble fanget og solgt som slaver i de såkalte Barbareskstatene, og langt flere ble drept under bordinger og i strandhuggene, til franskmennene tilslutt så seg lei på uvesenet, og okkuperte røverstatene.

Men i hundre år betalte europeisk skipsfart tributt til dette røverpakket, og denne ynkelige avlaten har europeiske ledere gjeninnført. Vi betaler hundrer av milliarder for å holde liv i disse menneskene, som har som erklært mål å drepe oss og overta Europa, som påberoper seg en guddommelig befaling, ikke til å gjøre alle folkeslag til disipler, men til slaver.

FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.

I tillegg har de samme lederne forpliktet oss til å ta imot titalls millioner immigranter, sørge for boliger, helsestell, utdanning i den grad de ønsker eller har evner til å lære noe, skaffe dem arbeid om de skulle få lyst til å gjøre noe, og hele tiden finne oss i deres aggresjon, kriminalitet, inklusive narkotikatrafikken som bryter ned vår egen ungdom, fysisk og psykisk. Vår såkalte DIALOG OG SAMARBEID er en uhyre økonomisk og sosial belastning, men det blir våre etterkommere som får bære de verste konsekvensene. Muslimene føler ikke skam over å leve på andre, de støtter seg på Koranen og oppfatter det som bekreftelse på sin opphøyde status at underkuede folkegrupper må fø på dem. Vi skal som kjent betale ”i ydmykhet og underkastelse”. Det ville for øvrig blitt smalhans om de skulle eksistere basert på egen innsats: OM VI HOLDER OLJESEKTOREN UTENFOR, SOM DRIVES AV AMERIKANERE OG EUROPEERE, HAR DE 22 LANDENE I DEN ARABISKE LIGA EN SAMLET VERDISKAPNING SOM TILSVARER ET FINSK IT-SELSKAP. Men muslimene tar sitt monn igjen på et annet felt: OVERALT PÅ KLODEN DER DET ER KRIG, BORGERKRIG ELLER VOLDELIGE SAMMENSTØT ER DET MUSLIMENE SOM SETTER SPETAKKELET I GANG. Fra alle kanter kommer bildene, fjernsynsopptakene, av disse hatefulle ansiktene, ropene på død og drap, på hevn fordi de selv ikke strekker til. Det er min begrunnede oppfatning at muslimene er kollektivt angrepet av rabies – så er da også motivasjonen at siden vi kristne elsker livet, mens DE elsker døden, så har de sin guds ord på at de vil seire over oss.

Dette bringer oss inn på

NORD-SYDKONFLIKTEN

Den har vært et gjennomgangstema i det halve århundre jeg har fulgt med. Grovt sett og sagt handler det om forskjell i levekårene mellom befolkningene på den nordlige og den sydlige halvkule, samt ”nordboenes” påståtte plikt til å underholde resten av menneskeheten.

Nå er det slik, at der FINNES høyt utviklede og høyst selvforsørgende samfunn også i sør, Australia og New Zealand være nevnt. La oss ta med Syd-Afrika og Rhodesia, så lenge de var styrt av europeere, de hadde velorganiserte bysamfunn, et livskraftig næringsliv, prima infrastruktur, helsestell i verdensklasse og universiteter og høyskoler i verdenstoppen, vann- og elektrisitetsforsyning, og et landbruk som fungerte som et overflødighetshorn for det øvrige Afrika.

Noe av det samme finner vi i Syd-Amerika: de sydligst beliggende, Chile og Argentina, er de rene mønsterbruk sammenlignet med de landene som ligger lenger nord. For Brasil, som dekker halve verdensdelen, gjelder det samme: sydstatene er høyt utviklede industrisamfunn, på mange felt på høyde med Europa og Nord-Amerika. Det kan altså ikke være beliggenheten, breddegradene, som bestemmer utviklingen i et samfunn, men menneskene som bor og arbeider der.

Så melder spørsmålet seg: hvor langt og hvor lenge skal de såkalte ”rike landene”, også kalt ”verdenssamfunnet” når nødhjelp skal ytes eller regninger betales, hvor lenge skal de ta ansvaret for de milliardene som ikke er i stand til å skape levelige vilkår for seg og sine?

KRIMINALITETEN

År 2006 passerte vi et vannskille: Politiet i Norges hovedstad meddelte offisielt at det ikke har personellressurser til å etterforske alle drap som begås i Oslo. Antallet og kompleksiteten, språk og kulturforskjeller gjør etterforskningen for krevende. En de-facto kapitulasjonserklæring. Det er for øvrig grunn til å tro at antallet drap er større enn det offisielle: I narkomiljøet hevdes det at mange overdosedødsfall kan være likvidasjoner, drap, - i tillegg forsvinner hvert år mennesker på uforklarlig vis, det spekuleres over om de havner på bunnen av havnebassenger, etter kjent mafiaoppskrift.

Ran og voldtekter har grassert i de mest innvandrerinfiserte sentra i landet. Noen tilfeller blir anmeldt, men det er kjent at det store flertall av ofrene blir truet til å tåle og tie. Også på dette felt har samfunnet stilltiende kapitulert: fra foreldrene til unger i småskolen til slekt og venner av livredde voldtektsoffer.

Vi er blitt et folk av feiginger: i en buss full av passasjerer blir en rullestolbruker overfalt og mishandlet mens alle ser i taket eller veggen, og sjåføren lover underdanigst ikke å varsle politiet. Midt i Trondheim sentrum blir en unggutt liggende som et slakt, fordi han vegret seg mot å gi lommeboka til en gjeng negrer. Eksemplene er talløse: I Drammen fortalte en unggutt at norske gutter ikke lenger kan gå på byen, aller minst sammen med en venninne. Etter en særlig ondartet episode hanket politiet inn en bande, og kjørte dem for retten, men de norske ofrene våget ikke å vitne. Derimot stilte et utvalg imamer i fulle pontifikalier opp i tinghuset og bedyret at dette ormeyngelet deres var prektige muslimske ungdommer. Som bare reagerte på den forferdelige rasismen i Drammen, og på norsk ungdoms alkoholbruk, usømmelige påkledning, og provoserende frie omgang med jenter. Den ellers utmerkede lokalavisen voktet seg vel for å sende reportere til tinghuset. De kunne oppleve besøk i redaksjonen, eller vedkommende journalist kunne bli passet opp av en gjeng, utstyrt med balltrær. Göbbels anvendte, som noen vil erindre, samme taktikken: Han sendte en gruppe SA-karer opp i en redaksjon, og dikterte sin versjon av redaktørplakaten med iherdig bruk av ridepisker.

Det hører med i bildet av økende maktesløshet at et stigende antall politifolk, dommere og fengselsbetjenter som våger å ta sine tjenesteplikter på alvor må flytte til hemmelig adresse fordi de og deres pårørende trues på livet av ”de nye landmenn”. Politiet lar seg kjeppjage fra innvandrerbydeler, i Oslo som overalt i Europa. Etter en serie med skyteepisoder, av det slaget som en profilert professor sier vi bare må finne oss i, siden vi er så heldige å få leve i et multikulturelt samfunn, går politiet ut og ber, trygler om hjelp fra det pakistanske samfunnet til å få stanset volden! Som om det ikke er politiets plikt å slå ned på, og stanse uvesenet.

Det har mindre betydning, men illustrerer utviklingen, når politiet i min hjemkommune slår opp digre plakater på alle offentlige steder, og pålegger befolkningen å ta vare på sine hjem og sine verdier: Politiet i by og bygd makter ikke lenger å hindre kriminaliteten, tiltross for tusenvis nyansatte og titusenvis vektere i døgntjeneste. Vi lever i en tilnærmet beleiringstilstand, på grunn av all multikulturen.

Heldigvis er ikke politiet helt kastrert. Når norske ungdommer samler seg, for å verge seg, ta igjen, slår politiet til, mannsterkt. Ved en anledning ble 18 norske gutter kjørt på glattcelle etter at de hadde samlet seg rundt et utested i hovedstaden. En annen gang hadde noen kommet sammen, privat, for å markere 17. mai, en annen gang hadde vi leid et hus, som ble forsvart mot såkalte ”antirasister” fra land der forsamlingsrett og ytringsfrihet ikke står særlig høyt i kurs. Ved disse og tilsvarende anledninger viste politiet styrke og handlekraft, og unnskyldte sin ulovlige og brutale inngripen med at det bare gikk ut over ”nynazister”. De visste, fra ledelsen og ned til den enkelte uniformerte bøllen, at det var norsk nasjonalistisk ungdom, som kom sammen i sinne og fortvilelse over utviklingen i sitt fedreland.

Det er jungelens lov som råder i Riket, og det er våre politikere av alle partier vi har å takke. Her har alltid vært kriminalitet i Norge, men vi trengte ikke å importere de groveste variantene, og attpå til finansiere dem over statsbudsjettet. For i Norge møtes de kriminelle på grensen, på flyplassen, av velkomstkomiteer i form av flyktningsekretærer og tolker, leger og pleiepersonell, de gis fri bolig og startkapital, det er bukke-nikke-neie hele veien, som om det var standspersoner som kommer rekende hit. Vi er blitt et folk av grindgutter, vi står med lua i handa. Ikke rart det nye herrefolket føler forakt for oss, og behandler oss, våre kvinner og barn deretter.

Det er en grov utfordring når et overveldende antall angivelige flyktninger kommer hit uten pass og papirer. De MÅ ha slike for å komme ut av eget land, men vel om bord i flyet kaster de dem i toalettet. Blir de avvist, nekter de å forlate landet, går i dekning, i kirkeasyl, eller arrangerer sultestreik. Vi går mot anarki her i landet, og i Vest-Europa, fordi millioner fremmede tvinger seg til opphold og livslang omsorg hos oss, og våre ledere, støttet av flyktningadvokatene og den øvrige godhetsindustrien, bruker alle knep og pressmidler for å fremme multikulti på norsk jord.

Innvandrerne fra den 3. verden er som streptokokker, de eter opp Europa innenfra.

Og apropos,

HELSEKOSTNADENE

Vi bruker enorme ressurser på lege- og helsetjenester i Norge, men likevel er køene milelange. Sammenhengen er åpenbar: Vi importerer titusenvis mennesker hvert år, og svært mange av disse bringer med seg assorterte lidelser, mange som er ukjente for norske medisinmenn og –kvinner, og ekstremt ressurskrevende. Jeg kjenner et tilfelle der en enkelt kvinne bragte med seg 4 ytterst utfordrende, og kostbare, sykdommer: Tuberkulose, syfilis, hepatitt B og AIDS.

Slike gjesters opphold i Norge må nødvendigvis gi seg dramatiske utslag på helsebudsjettene

Nå er jo dette nettopp det det offisielle Norge har bedt om, jeg minner om avdøde helsedirektør Mork som postulerte at et menneske med AIDS har et rettmessig krav på opphold og behandling i Norge. Slike holdninger er karakteristiske for politikerkasten, som har sørget for eksklusiv og prioritert behandling av seg og sine. Vi ser det samme i Storbritannia, der sosialistregjeringen har bestemt at alle som ikke kan få tilfredsstillende legebehandling i sine hjemland har rett til å komme til England og få behandling der, og egentlig sier og praktiserer de det samme her hos oss.

Når vi så vet litt om helsetilstanden og helsetilbudene i den 3. verden, kan her bli både eksotisk og spennende for oss innfødte nordmenn og europeere, om vi ikke makter å skifte ut de som er ansvarlige for galskapen, og stenger grensene. Ethvert menneske med gangsyn må begripe at Norge, eller for den saks skyld Europa, ikke kan være sosialkontor for u-landene, og heller ikke opprette og drive sykehus og legesentra som dekker hele kloden. Om vi hadde hatt økonomi til det, ville vi ikke kunne stille nok leger og pleiepersonell på beina for hundrer millioner trengende.

La oss tenke oss at Ålesund bystyre besluttet at byen skulle dekke over kommunebudsjettet alle trygdeytelser i Kristiansund og Molde, og at alle syke og pleietrengende derfra skulle få behandling og opphold her, alt dekket av skatteyterne i Ålesund. Det er noe tilsvarende politikerkasten trer nedover hodet på det norske folk, og deres kolleger på Kontinentet og i Storbritannia påfører sine undersåtter.

Et annet forhold med voldsom innvirkning både på kapasiteter og kostnadssiden er behovet for tolker på hundre ulike tungemål og dialekter. Det kreves tolker overalt, i alle møter med forvaltningen og storsamfunnet, og det innebærer at de fleste prosedyrer tar minst tre ganger så lang tid som normalt, og koster tilsvarende.

I den sammenhengen, vi har lenge etterlyst et

INNVANDRERREGNSKAP

For en del år siden kom mennesker med adgang til ”innsiden” sammen og leverte et utkast, som konkluderte med at de direkte påviselige årlige utgiftene til innvandrere/flyktninger beløp seg til om lag 30 milliarder. Vi visste det var et forsiktig anslag, og hadde det vært for høyt, ville de ansvarlige i regjering og forvaltning kommet frem med SINE tall, og spikret oss på veggen. I stedet fikk vi bare til svar at her var det snakk om å hjelpe mennesker i nød, og man regnet ikke ut prisen på menneskeliv! Vel og vakkert, men siden det aller meste annet blir kostnadsregnet her i landet, helsestell og pleie av våre egne syke og gamle ikke unntatt, der politikerne krever at pleiepersonalet skal arbeide etter stoppeklokke, og der bestemor settes ut på anbud, er det påfallende at nettopp kostnadene ved å være julenisse for resten av verden ikke skal gjøres kjent for skattebetalerne.

Det var som noen vil huske den episoden som holdt på å koste stortingsmann Hedstrøm hans politiske liv – han fikk allernådigst lov å leve videre, men som halvdød. Hadde partiledelsen i stedet grepet anledningen, er det min overbevisning at Fremskrittspartiet hadde gjort rent bord ved første etterfølgende valg.

Siden har årene gått, og kostnadene har eksplodert. I Sverige har fremtredende økonomer beregnet dem til 240 milliarder per annum, og siden utviklingen bare er halvt så gal her, våger vi vel å antyde at våre kostnader ligger på 100 – 120 milliarder år om annet. Dersom tallet er feil, utfordrer jeg norske myndigheter til å legge frem det rette.

FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN

Her var nylig et blaff i mediene om den storstilte utskiftingen av personell i Forsvaret, men det ble fort tyst. Forholdet er, at her har skjedd en masseutrenskning over flere år, omtrent som den Stalin gjennomførte i årene før invasjonen av Sovjetsamveldet. Tusenvis offiserer og teknisk/administrativt personell har blitt oppsagt, fjernet, dog ikke likvidert.

Samtidig har her foregått en intens verving av innvandrere. Det har vært fremstilt som storslått og forbilledlig at norske offiserer har stilt på strømpelesten i moskeene landet rundt, og bedt om frivillige, ja bedt imamene, presteskapet i den mest blodtørstige religion verden har sett siden aztekerne, om hjelp til å reorganisere det norske forsvaret. Talsmenn for det muslimske samfunnet har som ventet støttet tiltaket, av lett forståelige grunner. I tillegg har de anbefalt at nettopp de mest voldelige og utagerende ungdommene i det muslimske miljøet melder seg til tjeneste. De vil ha et norsk forsvar etter mønster av det de kjenner hjemmefra!

Samtidig har innkallingen av norske vernepliktige blitt redusert, år etter år, og tusenvis har blitt dimittert før tiden under henvisning til budsjettørke. Jeg skrev til forrige forsvarsminister og spurte om hun hadde noen betenkeligheter med hensyn til lojaliteten hos ”de nye landsmenn” i krigs- og krisesituasjoner, tatt i betraktning at mange kommer nettopp fra de regionene der norske styrker kan bli sendt på såkalt fredsbevarende oppdrag, men fikk bare til svar at Forsvaret har så gode erfaringer med dette personellet. Egentlig ikke så rart, når man vet at krig og borgerkrig har vært hverdagen for disse menneskene i århundrer, at de har det i genene og får det inn med morsmelka, at deres hellige bok pålegger dem å leve ved sverdet. De er ekstremt voldelige, vi ser det i barnehagene og i skolene, og som ungdommer finner vi dem i kriminalstatistikken, så langt denne er til å stole på.

Tilsvarende ser vi innen politiet, og blant de titusenvis vekterne vi har måttet stille på beina for å holde innvandrerkriminaliteten noenlunde i sjakk. Vi beveger oss målbevisst og i raskt tempo mot en situasjon der vi nordmenn ikke lenger kan ha tillit til dem som skal verne og verge oss mot ytre og indre fiender.

KVINNESYNET

Det er ubegripelig at så mange kvinner arbeider så utrettelig for å få menn med slikt kvinnesyn som vi kjenner fra den muslimske verden, og fra Afrika, inn i landet. Jeg ser en parallell til de kvinnene som oppretter kontakt med volds- og sedelighetsforbrytere som soner i norske fengsler, og som sitter hjemme i søt forventning på at disse individene skal slippe ut, slippes løs. Her har feministene stått på barrikadene i hundre år, krevd likestilling i arbeids- og lønnsforhold, avansement i politikken og i næringslivet, gjerne gjennom kvotering, styrerepresentasjon, pappapermisjon og arbeidsdeling i hjemmet, m.m.m. – hvorfor fraber ikke disse høyrøstede talskvinnene seg å få slike huleboere inn i Norge? Hvor er den lovpriste søstersolidariteten når feministene godtar at muslimske kvinner må gå rundt som vandrende telt i sommervarme Oslo? Deres fedre, brødre, ektemenn krever bokstavelig talt med kniven på strupen at muslimske kvinner skal være kyske, urørte og urørlige, mens de selv boltrer seg uhemmet med norske jenter. Skulle ei av disse vegre seg, prøve å avvise dem, skriker de straks opp om ”rasisme”, selveste trylleordet, det ”sesam-sesam” som åpner alt og alle. Mot de standhaftige anvender de voldtekt, gjerne gruppevis, og med maksimalt fornedrende behandling, ledsaget av trusler om død eller lemlestelse dersom de våger å anmelde. I min hjemkommune våget ei jente likevel å gå til politiet. Hun fikk omgående besøk av en av forbryterens tallrike brødre, og mot grove trusler trakk hun anmeldelsen tilbake. Slik skjer det hver dag over hele Europa. Omkvedet blant eldre mennesker er gjerne at slikt opplevde vi aldri under krigen og okkupasjonen. Selv soldater som skulle overføres til død og undergang på Østfronten, selv ubåtmannskaper som skulle ut i Atlanteren, der tapsprosenten etter hvert passerte 70, holdt seg i skinnet. De hadde som vi husker ”Gott mit uns” på beltespennene, - ikke Allahu akbar.

Det er selvsagt kvinnesynet som ligger bak handlingene og mishandlingen, og de kulturelt og religiøst forbundne restriksjonene på naturlig samvær mellom kvinne og mann. Jeg leste i sommer Anthony Beevors bok om den spanske borgerkrigen, om hvordan Francos marokkanske leietropper systematisk voldtok spanske kvinner, gruppevis, troppsvis, hele kompaniet, og etter ”bruken” slaktet dem – det samme opplevde italienske kvinner under kampene der i 1944, og tyske kvinner der franske kolonitropper ”befridde” dem i 1945. Det må være noe spesielt med menn som slåss og går i døden i håpet om å bli belønnet med 70 – sytti jomfruer i det hinsidige.

Så kommer selvsagt dét i tillegg, at mennene i en nasjon som ikke våger eller er i stand til å verge sine kvinner, blir varig demoralisert, mentalt kastrerte, som vi ser tydelig uttrykt i etterkrigstidens Tyskland.

Tilbake til Norge og nåtiden: Den 20. juli 2006 gikk Oslopolitiet ut i NRK og advarte kvinner mot å gå alene om kvelden, midtsommers, med lyse netter. Under krigen, med mørklegging overalt, kunne norske kvinner gå trygt i gatene. De tyske soldatene befant seg i fiendeland, det var krigstilstand, og vi hadde etter fattig evne møtt inntrengerne med granater og torpedoer, mitraljøser og Krag Jørgensen, mens dagens inntrengere møtes med røde løpere og betingelsesløs kapitulasjon. Men jeg savner, etterlyser, et samstemmig og skingrende NEI! fra norske kvinner i sin alminnelighet, og fra kvinnesaksforkjemperne spesielt. Her går det på troverdigheten!

REPATRIERING ENESTE LØSNING

Det vi ser i Norge og enda mer rundt om i Europa gjør det klart at her må ryddes opp i vår verdensdel. Innvandrerne fra den 3. verden må sendes hjem, før de ødelegger totalt våre samfunn. Det som har skjedd, i New York, i Madrid, i London, og de mange like groteske massakrene det har lyktes politi og etterretning å forhindre, og den pågående geriljakrig over hele kontinentet, viser, beviser, at vi går mot en katastrofe om vi ikke får disse menneskene repatriert.

Det er ikke umulig å gjennomføre. De store forflytningene av mennesker mot slutten av og etter 2. verdenskrig – hele Øst-Preussens befolkning, og 12 millioner fra de områdene som ble avstått til Polen og Tsjekkoslovakia, i en tid da alle veier og jernbaner var ødelagt av krigshandlingene, og de enorme menneskehavene som kom i bevegelse på det indiske subkontinent i erkjennelse av at muslimer ikke kan leve sammen med andre mennesker – i dag kan her opprettes luftbroer til alle verdenshjørner, og det bør gjøres. Også Norge greide å rydde opp, i 1945 – 400.000 tyskere, titusenvis krigsfanger fra Sovjet, Jugoslavia, franske, hollandske og andre mer eller mindre tvangsarbeidere. Med dagens hjelpemidler burde vi kunne bli kvitt den halve millionen som har basert sin tilværelse på norsk godtroenhet og dumsnillhet.

FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.

Det blir ikke noe økonomisk tap. Fremtredende statsledere har innrømmet i ettertid at innvandrerne ikke har hatt positiv økonomisk betydning for deres land – tvert om, land som Sverige, Tyskland, Nederland, tidligere mønsterbruk, økonomiske stormakter, er i dag langt på vei konkurs, til tross for den påståtte ”berikelsen” innvandrerne skal ha bragt med seg.

Sant nok utfører noen av de fremmede en del produktivt arbeid, men det blir mer enn oppveid dersom de titusenvis norske kvinner og menn som i dag holder innvandringsindustrien gående, i stedet blir satt til gagnlig arbeid.

Bjarne Dahl
Bærum, 24.8.2006


Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

Aktiviteter

aktivitet

Aktivisme Gudbrandsdalen
Søndag 28.august 2022


Info i Sør-Trøndelag og Oppland
Tirsdag 21. september 2021


Randesund, Kristiansand ble opplyst
Søndag 27. september 2020


«Protestfestivalen» i Kristiansand
Søndag 27. september 2020


Elverum ble opplyst
Søndag 27. september 2020


Opplyste handleglade nordmenn i Sverige
Tirsdag 18. august 2020

 

Gi et bidrag

FMI mottar ingen offentlig økonomisk støtte. For å utføre vårt arbeid er vi avhengig av pengebidrag fra medlemmer og sympatisører.

Les mer

Norge Er Vårt

Norge Er Vårt er FMIs medlemsblad og mottas som en del av medlemskapet.

Du kan abonnere uten å være medlem i FMI.

Les mer

Viktige nettaviser

politisk_ukorrekt



Alternativer til media som holder tilbake informasjon, ved hjelp av politisk korrekt sensur.

Please install and enabled plugin Vinaora Visitors Counter firstly

Vi har 743 guests og ingen medlemmer på besøk.


 
E-post: fmi[at]fmi[dot]no – Kontonr.: 3905.24.78654.
FMI ©2006-2015