"Kristendommens Gud skapte derimot for å oppnå en frivillig kjærlighetsrelasjon med mennesket." Bilde: Pixabay.com
Kjærligheten mellom Faderen og Sønnen gjør at Treenigheten får en helt annen karakter enn islams Allah. Ettersom Allah ikke er relasjonell, er han heller ikke kjærlighet, og ettersom han ikke er kjærlighet er han heller ikke hellig. Han blir derimot, i motsetning til Treenigheten, absolutt allmektig og eneveldig. Det er kun kjærligheten som gir rom for fri vilje hos skapningen, og det er derfor Allah ikke kan tillate noe selvstendig ved siden av seg. Kristendommens Gud skapte derimot for å oppnå en frivillig kjærlighetsrelasjon med mennesket.
Denne motsetningen mellom islam og kristendom er så fundamental at det er vanskelig å forstå at noen kan omtale islam som en religiøs slektning av kristen tro. Islam fremstår snarere som den diametrale motsetning av kristendommen. Mens Allah i sin allmakt blir amoralsk, er Treenigheten bundet av sannheten om sin hellige natur, og dermed moralsk. Det er derfor naturlig at Allhahs profet og Treenighetens Jesus Kristus opptrer så ulikt som de gjør.
FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.
Med pinsen ble den kristne kirken levende. Med Den hellige ånd fikk alle kristne del i fellesskapet med Gud og stadfester med det at troen ikke handler om underkastelse, men en voksende nærhet til skaperen, en skaper som ofret seg selv for at det skulle kunne bli en realitet.
Denne viljen til å ofre seg selv for andre har i all tid etterpå preget den kristne kirke. Det kristne martyriet var i urkirken det høyeste ideal for mange. Å få gi sitt eget liv for Gud, slik han ofret seg selv for oss, ble bekreftelsen på en kjærlighet man ikke kunne beskrive. Europa ble snart fylt av kristne misjonærer som på kort tid forandret et helt kontinent. Antikkens brutalitet ble erstattet av kjærlighetens evangelium.
Oddbjørn Jonstad
Oppegård, 4.5.2020
