Flerkultur. Illustrasjon: Pixabay.com
Hva tenker folk på når de prater om en flerkulturell nasjon?
Norge har vært flerkulturelt i den forstand at det har vært lokale ulikheter i kulturen, men til tross for disse relativt små forskjellene, har kulturene som fantes rundt om i Norge stort sett gått under det vi vil klassifisere som norsk kultur, eller norsk levemåte rett og slett. Hvordan mennesker har levd og lever i Bergen er annerledes enn hvordan de har gjort det i Trondheim. Gudbrandsdalen er forskjellig fra Hallingdal osv. men disse kulturene hører fortsatt inn under norsk kultur.
FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.
Når man prater om flerkultur i disse dager så referer man til at Norge som nasjon skal være en nasjon hvor annet enn norsk kultur skal få eksistere. Man kan kanskje hevde det at man har friheten til å velge kultur her til lands, men det betyr ikke at man da kan tillate kultur som vil til syvende og sist fører til monokultur, slikt som for eksempel Islam gjør i alle land der islam er størst og følges mest. Rart er det jo også, at i de landene med minst flerkultur, så er det som regel Islam som er størst. I tillegg til dette er Norge som nasjon tuftet på at vi har en kristen kulturarv, og dette har vært ansett så viktig at det ble nedfelt i grunnloven våres. Igjen så blir det da helt urimelig at denne "flerkulturen" skal gjelde for en «kulturer» som ønsker å fjerne eller erstatte vår egen "kultur".
Flerkulturen må altså ha begrensinger, og kan ikke tolkes til å bety at alt skal være lov. For da er det jo ingen lov. Og en nasjon uten lov er ikke en nasjon.
Oddbjørn Jonstad
Oppegård, 12.5.2020