Store grupper av innvandrere fra den tredje verden blir mer avhengig av trygd jo lenger de er i Norge. Det viser en fersk undersøkelse.
En svært høy prosentandel av førstegenerasjons innvandrerer i Norge får sosialhjelp, uføretrygd eller andre former for offentlige støtte. Det fastslår samfunnsøkonom Tyra Ekhaugen, doktorgradsstipendiat ved Frisch-senteret i Oslo.
Undersøkelsen, som offentliggjøres i disse dager, omfatter alle de 173 613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, med særlig vekt på dem som kom i 1992-96. I den grad deltagelse i arbeidslivet anses som et mål for vellykket integrasjon av innvandrere, feller undersøkelsen en hard dom over norsk integrasjonspolitikk de siste 10-20 år.
Trygd defineres i undersøkelsen som sosialstønad, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller attføring-/rehabiliteringspenger minst én måned i løpet av året, og/eller sykepenger minst tre måneder i løpet av året.
Etter fem år i Norge mottok 60 pst av flyktningene som kom i 1992-96 en eller annen form for trygd. I den tilsvarende gruppen av ikke-vestlige innvandrere (i hovedsak familiegjenforente), mottok 36 pst trygd. I samme gruppe av vestlige innvandrere mottok 18 pst trygd.
Etter åtte år i Norge mottok 55 pst av asylsøkere/flyktninger som kom i 1992-1996 trygd. Av dem som kom i 1966-85, mottok 40 pst trygd etter 20 år.
Tallet for den innfødte norske befolkning er 27 pst trygdemottagere. Men den innfødte befolkning er eldre enn alle grupper innvandrere. Forskjellen i trygdeforbruk er dermed til dels mye større enn tallene antyder.
Ekhaugen går langt i å motsi det en rekke politikere i mange år har hevdet; nemlig at Norge må løse sitt behov for arbeidskraft ved mer innvandring. Hvis ikke norsk integrasjonspolitikk legges drastisk om, vil innvandringen fortsette å bidra til en økt, snarere enn til en redusert forsørgelsesbyrde, dvs. til at byrdene på den arbeidende befolkning blir større i stedet for mindre. Generelt sett har Norge bare vært i stand til å utnytte arbeidskapasiteten til innvandrere fra den tredje verden i perioder med ekstrem høykonjunktur, ifølge Ekhaugen.
Flere av hennes del-funn viser at trygdeforbruket for viktige grupper øker over tid i stedet for å avta. Generelt er det slik at etter 17 år i Norge, blir flyktninger forbigått av andre, ikke-vestlige innvandrere når det gjelder forbruk av trygdeytelser, fremgår det av rapporten. Forskere fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger hevdet at "innvandringen går seg til gjennom tid." Tyra Ekhaugens avhandling tyder på at SSB tar feil.
I Ekhaugens undersøkelse deles innvandrerne i tre grupper: Flyktninger/asylsøkere, andre ikke-vestlige innvandrere, det vil si personer som i hovedsak er kommet gjennom familiegjenforening, og innvandrere fra vestlige land.
Aftenposten.no 4. september 2005.
------------------------------
Link til Aftenposten.no, her.
