libya red

Folkeutvekslingen av Europas befolkning fortsetter på høygir.

Akkurat som alle andre sykdommer, plager og dødelige helserisikoer forsvant plutselig ut av syne for to år siden da "pandemien" ble erklært og bare frykten for et forkjølelsesvirus dominerte globale hendelser. Utbruddet av Ukraina-konflikten og alle andre kriger og væpnede konflikter på jorden, hvorav noen er mer barbariske og tar flere ofre. Og ikke nok med det: Siden konflikten i Ukraina i februar har spørsmålet om masseeksodus og migrasjon vært begrenset utelukkende til konteksten Ukraina.

Faktisk har imidlertid ikke de andre flyktning-bevegelsene til Europa – spesielt de over Middelhavet – gått i stå, spesielt ikke når det gjelder «redning» av «flyktninger» utenfor den libyske kysten – selv om dette selvsagt ligger bak den nåværende tilstrømningen av mennesker fra og via Ukraina til oss.

Besøk www.marinetraffic.com hvor de mistenkelige bevegelsene til de ulike såkalte «Sea Rescue»-skipene, som indikerer tydelig koordinerte og planlagte rømningsveier, kan følges i nåtid. Denne flåten til denne tvilsomme cruisetjenesten er spesielt aktiv og omfattende – og dens blotte eksistens representerer den sterkeste faktoren av alle rømningsforsøk over Middelhavet, fordi den i stor grad er ansvarlig for at folk havner i disse «nødlidende på havet» som de så må «reddes fra».

Betydelig flåte
I den såkalte SAR-sonen («Search and Rescue») utenfor Libya, et område innenfor 74 nautiske mil fra kysten, er faktisk den libyske kystvakten ansvarlig for redningsaksjoner – eller bedre: Det maritime politiet som pågriper «flyktninger». Til tross for dette fortsetter de europeiske NGO-skipene å gå inn i denne sonen, noe som noen ganger ikke er uvelkommen for libyske myndigheter. Faktisk er en uoffisiell 50-kilometers sone akseptert. I mellomtiden har en betydelig flåte av såkalte "redningsskip" samlet seg, som fortrinnsvis opererer nær den libyske kysten: "Sea Watch 3", "Sea Watch 4", "Ocean" Viking", "Geo Barents", "Resq People", "Sea Eye 3", "Sea Eye 4", "Rezei", "Louise Michel" og en lang rekke andre små redningsskip – selv om det ikke alltid er klart i tilfellet med sistnevnte om de er heller joller for de større skipshandlingene. Virksomheten til disse de facto slepebåtene, som drives av ulike NGO/«hjelpeorganisasjoner», ser uansett ut til å være bedre koordinert enn noen gang: Menneskesmuglingen er totalt profesjonalisert.

FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.

Det siste året seilte de fleste s.k. flyktningskipene, som hovedsakelig er stasjonert i sicilianske havner, men også noen i Spania (spesielt i Burriana), direkte fra sine baser til den libyske kysten, ofte nær kystbyen Zuwara, et avgangspunkt hvorfra den profesjonelle menneskesmuglermafiaen sender mange av sine «kunder» til sjøs, hvor de så blir tatt i mot av «redningsmennene» som deler på arbeidsmengden. For dette formål cruiser de opp og ned nesten nøyaktig 50 kilometer parallelt med den libyske kystlinjen. Mange kommende sosialturister ble også tatt inn utenfor den tunisiske turistøya Djerba – etter mottoet: Jo flere negre og muslimer til EU, jo bedre. Disse skipsbevegelsene kan enkelt spores på de aktuelle sidene, for eksempel under www.marinetraffic.com, under funksjonen «fortid rute».

Nytt triks: Transponder på, transponder av
Vil du at den libyske kystvakten skal gjøre det lettere for deg å oppdage dem? Sannsynligvis ikke og hvilken hensikt kan dette tjene? Eksperter og innsidere antar at det bare er én forklaring på dette: Forkledd som «spøkelsesskip» seiler de enkelte lekterne mye nærmere kysten – muligens opptil 20, 10 eller til og med bare noen få kilometer – for å chartre de kulturfremede med en forkortet «jolletur» om bord. Så snart 50-kilometergrensen er overskredet og skipene er på 500-kilometersreise tilbake til Sicilia, slår de på transponderen igjen og er dermed synlige på nett igjen.

Utmerket samarbeid mellom NGO/frivillige organisasjoner og media
Dette etterfølges av en prosedyre som nesten alltid er den samme: Vanligvis i to til tre dager cruiser de utenfor Syracuse ved ankomst for endelig å få innreisetillatelsen og tillatelsen til å losse sin menneskelige last fra sicilianske myndigheter. Når leveringen av de dysfunksjonelle er utført, går de tilbake til den nordafrikanske kysten for å hente neste last der.

Medlemskap i FMI kr 300,–. Abonnement Norge Er Vårt kr 120,–. Enkeltnummer kr 65,–. Kontonr.: 0530.40.68169.

Det perfekte og godt koordinerte samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene, deres skipsmannskaper og de europeiske presseorganene kan sees av at sistnevnte ofte blir informert før skipene ankommer Sicilia hvor mange "reddede" personer som for tiden er om bord for den enkelte turen. Aktivistene på skipsbroene har ekstremt gode kontakter med aktivistene i kringkasterne og forlagene. Hvis et «redningsskip» fortsatt er på vei tilbake til Sicilia og du googler navnet deres som finnes i www.marinetraffic.com, vil du allerede finne siste nytt om nåværende plassering og antall migranter om bord på ulike mainstream-medienettsteder, som de facto er en av samarbeidspartnerne til denne løgnaktige pseudo-humanitære «menneskesmuglingen». Advarsel: Dette er dagens Europa og bedre blir det ikke.

Redaksjonen