putin russlands president

Russlands president Putin.

Det er noen få faste datoer i løpet av året når Russlands president Putin holder viktige taler og deretter bruker timer på å svare på spørsmål fra journalister og eksperter. Det mest kjente arrangementet er den årlige Valdai-klubben, som er mest kjent i Vesten fordi den tar for seg geopolitiske spørsmål. Men det er også Petersburg Economic Forum som arrangeres hver sommer, og Eastern Economic Forum som arrangeres i Vladivostok hvert år på sensommeren. At disse to datoene ikke er så kjente i Vesten er fordi fokuset der er mindre på geopolitikk og mer på økonomisk politikk, spesielt innenriksspørsmål. I sin tale på Eastern Economic Forum, som finner sted årlig i Vladivostok, tok Russlands president Putin et oppgjør med den nykoloniale politikken til Vesten, som ønsker å påtvinge resten av verden sine egne verdier og regler.

Gjester fra 68 land var til stede, ingen representanter fra krigshisserne USA eller EU, bare noen forskere fra Japan og Norge. Denne gang var Putin igjen krystallklar og konkluderte med slutten for den unipolare dominansen til USA og deres allierte i Vesten.

Begynnelsen på talen:

«I fjor ble Eastern Economic Forum holdt etter suspensjonen på grunn av koronavirus-epidemien. På det tidspunktet var de fleste eksperter av den oppfatning at den globale økonomien begynte å komme seg og snart ville gå tilbake til normalen med opphevelsen av covid-tiltakene. Epidemien er imidlertid erstattet av andre utfordringer som også er globale og truer hele verden. Jeg sikter til Vestens sanksjonsmani, dets åpenbare, aggressive forsøk å påtvinge andre land atferdsmønstre, frata dem deres suverenitet og bøye dem til dets vilje. Dette er faktisk ikke uvanlig, men politikken som det 'kollektive Vesten' har ført i flere tiår.

FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995. Medlemskap i FMI kr 300,–.

Utløseren for disse prosessene var USAs avtagende dominans i verdensøkonomien og politikken, samt den sta uvilje eller til og med manglende evne til de vestlige elitene til å anerkjenne og akseptere objektive fakta.

Jeg har allerede sagt at det nylig har funnet sted irreversible, man kan si tektoniske, endringer i hele systemet for internasjonale relasjoner. Rollen til de dynamiske lovende statene og regionene i verden, spesielt selvfølgelig Asia-Stillehavsregionen, har vokst betydelig. Landene deres har blitt nye sentre for økonomisk og teknologisk vekst og magneter for arbeidskraft, kapital og produksjon.

Til tross for dette prøver vestlige land å bevare den gamle verdensordenen som bare er gunstig for dem, og tvinger alle til å leve etter de beryktede 'reglene' som de selv oppfant og regelmessig bryter, og endrer dem avhengig av den nåværende situasjonen i stadig endring. Enkelt sagt; andre lands manglende vilje til å underkaste seg dette diktatet og denne vilkårligheten tvinger de vestlige elitene til å ta kortsiktige og eventyrlige beslutninger – både i forhold til global sikkerhet og til politikk og økonomi. Alle disse avgjørelsene strider mot interessene til land og folk – inkludert for øvrig innbyggerne i vestlige stater selv. Kløften mellom vestlige eliter og interessene til deres egne borgere utvides.

Således, nivået på industriell utvikling oppnådd i Europa, livskvaliteten til folket, sosial og økonomisk stabilitet – alt dette kastes på skraphaugen av sanksjonene som ble innført på Washingtons befaling i navnet til den beryktede 'euro-atlantiske enheten'. I virkeligheten blir alt dette ofret for å beholde USAs diktatur i verdensanliggender.

Abonnement Norge Er Vårt kr 120,–. Enkeltnummer kr 65,–. Kontonr.: 0530.40.68169.

Så sent som i vår trakk mange utenlandske selskaper seg ut av Russland i et kappløp mot tiden, og trodde at landet vårt ville lide mest. Men nå ser vi én produksjon og én jobb forsvinne i selve Europa. Og en av hovedårsakene er selvfølgelig at forretningsforbindelsene med Russland ble brutt.

Konkurranseevnen til europeiske selskaper avtar ettersom EU-regjeringene selv tar fra dem de tilgjengelige råvarene, energiressursene og markedene. Og det er ikke rart om nisjen til europeiske selskaper, både på kontinentet og på verdensmarkedet for øvrig, blir overtatt av sine amerikanske lånetakere. De begrenser seg ikke til å forfølge sine interesser og nøler ikke med å forfølge sine mål.

Dessuten, i et forsøk på å motvirke historiens gang, har Vesten undergravd nøkkelpilarene i det verdensøkonomiske systemet som har blitt bygget opp gjennom århundrer. Foran våre øyne tapes tilliten til dollar, euro og pund som valutaer for betaling, reservebygging og aktivanominasjon, og vi beveger oss gradvis bort fra disse usikre, diskrediterte valutaene. Selv amerikanske allierte reduserer gradvis sine dollarbeholdninger, dette viser statistikken. Etter hvert synker imidlertid også betalingsvolumet i dollar, og sparingen går ned.

På dette tidspunktet vil jeg merke at Gazprom og dets kinesiske partnere i går bestemte seg for å bytte til rubelen og yuanen i forholdet 50:50 når de skulle betale for gassforsyninger.

Jeg vil legge til at de kortsiktige handlingene iverksatt av vestlige regjeringer har drevet global inflasjon, som allerede har nådd nye flerårige rekorder i utviklede økonomier.

Alle vet det, men jeg sier det likevel igjen: Inflasjonsraten i USA var på 8,5 prosent i juli. I vårt land er det i dag rundt 14 prosent. Jeg kommer inn på det senere, men trenden er nedadgående, i motsetning til i vestlige økonomier. Der stiger den, mens den hos oss synker. Jeg tror vi vil ha rundt 12 prosent innen utgangen av året, og ifølge mange av våre eksperter vil vi sannsynligvis nå målet vårt i første eller andre kvartal neste år. Noen sier 5 eller 6 prosent, andre sier vi kommer til å nå fire prosent. Vi får se. Uansett er trendene positive i denne forstand. Men hva skjer i nabolaget vårt? Inflasjonen i Tyskland er i dag 7,9 prosent, i Belgia 9,9 prosent, i Nederland 12 prosent, i Latvia 20,8 prosent, i Litauen 21,1 prosent og i Estland 25,2 prosent. Og trenden er stigende.

Stigende priser på verdensmarkedene kan være en virkelig tragedie for de fleste av de fattigste landene som sliter med mangel på mat, energi og andre viktige råvarer. La meg gi deg tallene som understreker problemets alvor: Ifølge FN led 135 millioner mennesker i verden alvorlig av matmangel i 2019, men nå har antallet økt to og en halv ganger til 345 millioner mennesker – det er veldig enkelt. I tillegg mister de fattigste landene tilgangen til essensiell mat totalt ettersom de industrialiserte landenes innkjøp fører til en kraftig prisoppgang.

Jeg gir et eksempel: Dere vet alle veldig godt hvor mye som er blitt sagt om å sikre eksport av ukrainsk korn med alle nødvendige midler for å hjelpe de fattigste landene. Og selvfølgelig kunne vi ikke annet enn å reagere på det, til tross for all kompleksiteten i hendelsene i Ukraina. Vi gjorde alt for å sikre at ukrainsk korn ble eksportert, og vi antok selvfølgelig at dette ville skje. Jeg møtte lederne av Den afrikanske union, med lederne i afrikanske land og lovet dem at vi vil gjøre alt for å beskytte deres interesser og at vi vil legge til rette for eksport av ukrainsk korn.

Det gjorde vi sammen med Tyrkia. Resultatet jeg rapporterer til dere, mine damer og herrer, er at hvis vi ekskluderer Tyrkia som et land som gir korn videre som mellomledd, så går ikke alt, nesten alt kornet som eksporteres fra Ukraina til utviklingsland og fattigere land, men til EU. Under FNs Verdens matvareprogram som skal hjelpe de mest trengende landene, var det bare to skip – jeg understreker dette – bare to av 87 skip som fraktet 60 000 av de to millioner tonnene med mat som gikk til utviklingsland. Det betyr at kun tre prosent går til utviklingsland.

Jeg vil gjerne si at mange europeiske land har opptrådt som kolonisatorer i løpet av de siste tiårene og århundrene og fortsetter å gjøre det i dag. Utviklingsland har blitt, og vil bli, rett og slett forrådt nok en gang.

Det er åpenbart at med denne tilnærmingen, dessverre og til vår store beklagelse, vil omfanget av verdens matproblemer bare øke, noe som kan føre til en enestående humanitær katastrofe, og kanskje vi bør vurdere å begrense destinasjonene for eksport av korn og annen mat i den retningen. Jeg vil absolutt diskutere dette med den tyrkiske presidenten, Mr. Erdogan, fordi han og jeg utviklet mekanismen for eksport av ukrainsk korn. Først og fremst, jeg gjentar, for å hjelpe de fattigste landene. Men hva skjer i praksis?

Jeg gjentar at denne situasjonen var forårsaket av USAs, Storbritannias og EUs irrasjonelle politikk, besatt av illusoriske politiske ideer, samtidig som de satte velværet til sine egne borgere i fare. Dette vil uunngåelig føre Vesten inn i en blindgate av en økonomisk og sosial krise med uforutsigbare konsekvenser for hele verden.

Russland håndterer Vestens økonomiske, finansielle og teknologiske aggresjon. Jeg sier aggresjon spesifikt fordi det ikke finnes andre ord for det. Den russiske valutaen og finansmarkedet har stabilisert seg, inflasjonen faller som sagt, og arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå på under fire prosent. Vurderingene og prognosene for økonomisk dynamikk, også fra økonomien selv, er mye mer optimistiske enn ved begynnelsen av våren.

Jeg merker meg at selv om den generelle økonomiske situasjonen har stabilisert seg, er det selvfølgelig problemer i enkelte sektorer og regioner og i enkelte selskaper i landet, spesielt de som har vært avhengige av forsyninger fra Europa eller har fått produktene sine sendt dit.

Det er viktig å fortsette å ta rettidige beslutninger sammen med næringslivet og få på plass effektive, målrettede støttemekanismer. Jeg ber regjeringskommisjonen for å forbedre bærekraften til den russiske økonomien om å holde denne saken under konstant vurdering. Dette gjør vi imidlertid nesten hver dag. Til tross for de velkjente elementene av stabilisering som jeg nettopp nevnte, er vi også klar over risikoene som vi hele tiden må overvåke.

Russland er et suverent land. Vi vil alltid beskytte våre nasjonale interesser ved å føre en uavhengig politikk, og vi verdsetter de samme egenskapene hos våre partnere som har bevist sin pålitelighet og ansvarsfølelse innen handel, investeringer og andre samarbeidsområder over mange år. Jeg sikter selvfølgelig til våre kolleger i Asia Pacific.

Et absolutt flertall av Asia-Stillehavslandene avviser den destruktive logikken i sanksjoner. I hjertet av forretningsforbindelser er prinsippene om gjensidig nytte, samarbeid og økende økonomisk potensial til fordel for innbyggerne i våre land. Dette er regionens store konkurransefortrinn, nøkkelen til dens dynamiske, langsiktige utvikling, som konsekvent har overgått verdensnivåer i lang tid.

Dere vet dette veldig godt, men jeg vil minne deg på at BNP i asiatiske land har vokst med omtrent 5 prosent årlig de siste ti årene, mens globalt BNP har vokst med 3 prosent, USAs BNP med 2 prosent og Den europeiske union har økt med 1,2 prosent. Men det er ikke engang det viktigste. Det er viktig at trenden fortsetter. Hva vil dette uunngåelig føre til? Som et resultat vil andelen av asiatiske økonomier i globalt BNP øke fra 37,1 prosent i 2015 til 45 prosent i 2027, og denne trenden vil garantert fortsette.

Det er viktig for Russland at økonomien i det fjerne Østen av landet vårt vokser sammen med økonomiene i Asia-Stillehavsregionen, slik at regionen har moderne levekår for folket, deres inntekter vokser, deres velstand øker, kvalitetsjobber og effektiv produksjon vises.»

Slutt på talen.

Etter det gikk Putin i detalj om de allerede implementerte og kommende planene for utviklingen av det russiske fjerne Østen og samarbeid med økonomiene i Asia-Stillehavsregionen.

Vi er ikke overrasket at hjemlig systemmedia uten unntak har unnlatt å informere sitt publikum om denne viktige begivenheten og innholdet i talen fra Putin. Dette følger løgnmedias agenda som består av regimepropaganda, subjektiv informasjon parret med softporno og sportsbegivenheter som er helt uvesentlig, men viktig for en befolkning hvor majoriteten er indoktrinert og totalt hjernedøde.

Nettredaksjonen