header

Foto over: Wikipedia.org,

norway 1402729 1920

Vi arbeider for en lovgivning og en praksis som sikrer at Norge forblir en enhetlig nasjonal stat med basis i vår norske og kristne kulturarv og folkets historiske fellesskap.

Folkebevegelsen Mot Innvandring er en tverrpolitisk opplysningsorganisasjon som arbeider for å stoppe den fremmedkulturelle masseinnvandring til Norge.

Les mer om organisasjonen

Gi et bidrag til FMI, kontonr.: 0530.40.68169.

Vipps 43995

Den offisielle Twitter-kontoen til FMI: https://twitter.com/FMInnvandring

FMI på Mewe.com

Declaration of the Rights of Man and of the Citizen in 1789T.v.: Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Bilde: Wikimedia Commons.

Ytringsfriheten er en forutsetning for demokratisk styreform. Hos oss er den fastsatt i Grunnlovens § 100, hvor det bl.a. står:

«Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap medmindre det lar seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelser.»

I
Ved lov er det gjort en del begrensninger i ytringsfriheten. Straffelovens kapittel 23 har bestemmelser om ærekrenkelser. I kapittel 20 om vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet står forbudet mot ”hatefulle ytringer” i § 185:

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel i inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres;

a)    Hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
b)    Religion eller livssyn,
c)    Homofile orientering, eller
d)    nedsatt funksjonsevne.»

Forbudet mot hatefulle ytringer (”rasismeparagrafen”) sto også i den gamle straffeloven, § 135 a  med en noe annen ordlyd. Bestemmelsen ble vedtatt i 1970 som følge  av at Norge da ratifiserte FN-konvensjonen av 21/12 1965 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

Bestemmelsen og fortolkningen av den har vært meget omstridt. I 1997 kom den såkalte Kjuus-saken opp for Høyesterett. Kjuus var leder for det politiske partiet Hvit Valgallianse. Partiets program var å stoppe innvandringen og som hovedregel å «få de fremmede hjem». Noen grupper, bl.a. adoptivbarn, kunne forbli i Norge forutsatt at de lot seg sterilisere.

I Oslo byrett ble Kjuus dømt til 60 dagers betinget fengsel og en bot på kr. 20 000,-. Han anket til Høyesterett, som behandlet saken i plenum. 12 dommere forkastet anken. 5 stemte for frifinnelse.

Mindretallet viste til at friheten til å formulere politiske meninger er det sentrale innhold i Grl. § 100.  Straff i et tilfelle som det foreliggende er bruk av tvangsmakt mot borgernes meninger. Man er her innenfor selve kjerneområdet for ytringsfriheten, og § 100 vil da begrense rekkevidden av straffeloven § 135 a.

Professor Johs. Andenæs gav en grundig analyse av dommen i Aftenposten 19/12- 97. Hans personlige oppfatning var i samsvar med mindretallets.

I NOU 1999:27  skriver Ytringsfrihetskommisjonen at hatefulle ytringer  er av de vanskeligste og mest kontroversielle områder i forbindelse med ytringsfrihetens grenser.   Kommisjonene foreslo noen endringer i § 135 a og forutsatte at den blir tolket innskrenkende.

II.
I tillegg til de lovbestemte begrensninger i ytringsfriheten er det en del forhold som faktisk hemmer en fri og opplyst offentlig debatt:

1. Massemedienes rolle er sentral. De skal opplyse allmenheten slik at den får et godt grunnlag  for å ta standpunkt til viktige  samfunnsspørsmål. Journalistenes samfunnsoppdrag er å bringe frem relevante fakta på en objektiv måte.

Dagsavisene har oftest en lederartikkel hvor redaktøren gir uttrykk for sine subjektive oppfatninger.  Det er vel og bra. Men når flere av avisens journalister bruker mye av spalteplassen til ”kommentarer”, får vi en uheldig blanding av fakta og personlige oppfatninger. Da kan leseren komme i tvil om alle relevante fakta er tatt med og fremstilt på en objektiv måte. Dette er ekstra problematisk fordi journaliststandens politiske oppfatninger har vist seg å være mindre differensiert enn hos befolkningen generelt. Dette har kommet klart til uttrykk i innvandringssaker.

Arnt Folgerø, som selv er journalist, skrev en kronikk i Aftenposten 4/4-13: ”Journalister ser bare ofre”.  Han påstår her at det ofte skjer brudd på det journalistiske grunnprinsippet som sier at man skal ha med de elementene som er viktige for en saklig fremstilling av et emne. ”Men slike brudd på den journalistiske grunnregelen manifesteres daglig i norske medier  med den største selvfølgelighet på områder som har å gjøre med asylpolitikk, bistandspolitikk, innvandringspolitikk og samfunnsøkonomi. Dette er områder der den politiske korrektheten har skaffet seg et moralsk monopol ved å avfeie kritikk med beskyldninger om inhumanitet, fascisme og rasisme.”

FNs organisasjon for overvåking av rasisme har henstilt til mediene å gå aktivt inn for å skape multikulturelle samfunn. De bør ikke innskrenke seg til å rapportere hva som faktisk skjer. Det kan ikke utelukkes at denne propagandaen har fått noen til å svikte de journalistiske prinsipper.

Det kan vanskelig benektes at det finnes et stort forbedringspotensial når det gjelder medienes oppfyllelse av sitt samfunnsoppdrag.

2. Mediene bør la personer med ulike synspunkter komme til orde på lik fot, dvs. uten å foreta noen ”siling” som prioriterer innlegg som er i tråd med redaksjonens egne oppfatninger.

På dette punkt har det gjennom mange år vært reist sterk kritikk mot flere aviser. Mange som sender innvandringskritiske innlegg til Aftenposten, opplever å bli avvist med henvisning til plassmangel. Når avisen gjennom mange år redaksjonelt har vist en meget positiv innstilling til innvandring og til dels sterk kritikk av motstanderne, er det nærliggende å mistenke at det foregår en siling.

Påstand om siling er også kommet fra personer som ikke har fått publisert innlegg med kritikk av NATO og norsk utenrikspolitikk.

Det vil kanskje hjelpe om avisen redegjør for hvilke kriterier som legges til grunn når innlegg velges ut for publisering.

3. Særlig viktig for samfunnsdebatten er hvordan meningsmotstandere møter hverandre. Hvis  argumenter ikke blir møtt med motargumenter, men med verbale personangrep, kan dette i praksis innskrenke ytringsfriheten. Det er dette som i utstrakt grad har skjedd i innvandringsdebatten.

Innvandringsmotstandere er blitt omtalt som rasister og beskyldt for å mangle medfølelse med mennesker som trenger hjelp.  ”Meningsterror” og ”godhetstyranni” er treffende beskrivelser av de mest ytterliggående utslag vi har sett. Dette har fått vidtgående følger. Mange kunnskapsrike og samfunnsengasjerte mennesker holder seg vekk fra debatten.

I pamfletten ”Oppdra folket” (2014) skrev forfatteren Bjørn Stærk – med henvisning til svenske forhold – ”Men også i Norge er det påfallende hvor få tunge fagfolk og forskere som bidrar til å belyse innvandring kritisk. Snakker du med dem på tomannshånd, innrømmer flere at de er redde for å delta.”

I Aftenposten 10/11-15 skriver Elin Ørjasæter om hvorfor hun og flere andre innvandringskritikere sier nei til å stille opp i NRK-debatter og lignende og tilføyer: ”For hver ny runde av moralsk fordømming av en innvandringsskeptiker forsvinner 10 mer moderate debattanter inn i skyggenes dal. De ser jo hva man kan risikere.”

Ørjasæter nevner at også innvandringstilhengere rammes av det harde debattklimaet: ”Jeg har to gode venner som med jevne mellomrom må oppdateres av PST om sin egen sikkerhet. De står på hver sin side i innvandringsdebatten og er begge både demokrater og ikkevoldelige. Begge vurderer nå med jevne mellomrom om de skal orke mer og om de setter barna sine i fare. Så tøft er det blitt.”

Sjikane og trusler er åpenbart til stor skade for nødvendig debatt. Samtidig påføres de personer som rammes, en helt urimelig belastning. Særlig gjelder det nå trusselen er så alvorlig at politibeskyttelse er nødvendig. Noen av de berørte er innvandrere som forfølges av sin egne.

At en del mennesker i vårt land må leve med kontinuerlig politivakt på grunn av sine ytringer, er et alarmerende sykdomstegn.

Noen har opplevet å miste oppdrag eller verv på grunn av sine meninger om innvandring. Her kan det dreie seg om misbruk av arbeids- eller oppdragsgivers makt, hvor den som rammes, påføres økonomisk tap.

4. I Aftenposten 13/12-14 skrev Arnt Folgerø om den nylig avgitte rapport Status for ytringsfriheten i Norge. Han oppsummerte slik: ” Det å undertrykke egne meninger i form av selvsensur er blitt så utbredt her i landet at det svekker demokratiet.

III.
Stiftelsen Fritt Ord startet våren 2013 et samarbeid med flere institusjoner for å kartlegge ”Status for Ytringsfriheten i Norge”.  Den rapporten som kom høsten 2014, viste at ytringsfriheten ofte må vike for andre hensyn, for eksempel hensynet til minoriteter.

62 pst. av et representativt utvalg av befolkningen mente at journalister i stor eller ganske stor grad favoriserer kilder som mener det samme som dem selv.

En ny rapport ”Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse” ble lansert 26. januar i år. Ny befolkningsundersøkelse viser at 70 pst. mener at krenkende ytringer bør aksepteres eller kan fremsettes uten at det får konsekvenser.

Fritt Ords direktør, Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten og skriver 24/1.-16: ”Vi ser økt tilslutning (prinsipielt, men ikke alltid i praksis) til et videst mulig ytringsrom. Samtidig ser vi at økende frykt og snikende selvsensur preger deler av norsk ytringskultur og offentlighet.”

IV.
Det fremsettes av og til forslag om nye begrensninger i ytringsfriheten, for eksempel forbud mot krenkende ytringer, verbal aksept av terrorhandlinger og lignende. Både prinsipielle og praktiske grunner taler imot. Lovforbud vil sannsynligvis gjøre mer skade enn gavn.

Det harde debattklimaet vi har fått i Norge og i andre vesteuropeiske land, er del av et større bilde: økende sosial uro og vold, mer overvåkning og andre frihetsinnskrenkninger. Det liberale demokrati er i ferd med å forvitre som følge av fremmedkulturell masseinnvandring. Stadig flere mennesker står opp for å bevare og forsvare det samfunnet de er vokst opp i. Mange går fra ord til handling.

Utviklingen skyldes at man helt har ignorert århundrers erfaring fra verdens mange flerkulturelle stater. Disse har vært og er preget av sosial uro, vold og mangel på demokrati.

Frankrikes statsminister sa i november at Europa ikke kan ta imot flere flyktninger. Han har rett.

Fra et humanistisk synspunkt bør Europa i stedet bruke ressursene på å bedre livsvilkårene for mennesker i Afrika og Asia. FN s humanitære hjelpearbeid for 87 millioner mennesker i 37 land går tregt på grunn av for små bidrag fra medlemslandene.

Ytringsfrihet i innvandringsspørsmål 130216

wichstrømBjørn Wichstrøm
Oslo, 13.2.16

Kommentarer   

+3 #6 B. Mortensen 16-03-2016 18:15
Ingar Rylandsholm.

Jeg ser at du tar fryktelig til motmæle i ditt utsagn vedrørende FMI. Hva skal vi si om SOS Rasistene som fikk betalt for å innføre voldtekt og drap på norske familier og deres barn? FMI fikk ikke 5 flate øre fra den samme kassen, som jo i høyeste grad er dobbeltmoral- er vi dermed skuls?

Her en liten takk for sist fra Willy Haugli, som var helt enig med meg. Han skrev sin bok Tøffe år. Mon det?
bmonline.no/html/sos_1.html

Jeg hadde på et vis sansen for Haugli som politimester i Oslo, men jeg må si at jeg IKKE har det for dagens "russekatanker" i oslogryta, førsj sier jeg!!

Bjørgulf Mortensen
+1 #5 Olav Sæther 24-02-2016 11:56
Her i Norge trenger vi egentlig ikke å mene noe, for vi har statsautorisert e eksperter til å fortelle oss hva vi skal mene, hva vi har lov til å ytre og hva vi ikke har lov til å ytre.
En av ekspertene er Tore Bjørgo som er på NRK tv hver gang vi trenger en ekspertuttalels e. Sist var det Odins Soldater, som mange andre synes jeg at de fortjener honnør. Men det mener ikke Tore Bjørgo og han hadde ingen motdebattant, det var bare koseprat.
En ekkel slimål denne Tore Bjørgo.
+5 #4 Bjørnar Røyset 21-02-2016 14:31
Sitat fra Ingar Rylandsholm:
Hvor er min ytringsfrihet da ? Dere blokkerer personer på facebook som er kritiske til dere, samtidig som dere roper og skriker om at ytringsfriheten må ivaretas. En smule dobbeltmoralsk kanskje ?

Vi snakker her ikke om sletting av kommentarer til artikler, kommentarer som helst trolig er usaklige, sjikanøse, eller norskfiendtlige.

Vi snakker her om bevisst sensur av innvandringskri tikere gjennomført av riksmedia gjennom flere tiår.

Dette gjelder de store avisene og fjernsynskanale ne. I tillegg den vold innvandringskri tikere har blitt påført av statsfinansiert e organisasjoner som Blitz, Sos rasisme, Antirasistisk senter, Sosialistisk ungdom og en rekke andre politiske ungdomsorganisasjoner.

I tillegg voksne oppegående politikere, politi og rettssystemet. Det blir noe annet enn noen flåsete kommentarer på Facebook og andre «leke-medier».
-4 #3 Ingar Rylandsholm 21-02-2016 10:46
Hvor er min ytringsfrihet da ? Dere blokkerer personer på facebook som er kritiske til dere, samtidig som dere roper og skriker om at ytringsfriheten må ivaretas. En smule dobbeltmoralsk kanskje ?
+8 #2 B. Mortensen 17-02-2016 12:30
Vil bare få føye til at da Norge i 1975 innførte innvandrisstopp , så er dette bare løgn og bedrag.

Det de egentlig gjorde var å fjerne nordmenns rettigheter til å innlosjere, husere fremmede, dvs naturalisere fremmede indivier til å oppnå norsk statsborgerskap . Dette er de gode gamle prinsippene som Grunnloven bygger på, hvor ingen kan få opphold i Norge uten å søke etter å ha hatt opphold her i 10 -15 år.

Etter denne tid kunne man søke om norsk statsborgerskap .
Det som imidlertid skjedde i 1975, det var at denne akt ble overført til jesuitt agentene på stortinget å sluse inn mordere og banditter til dette landet. Det er sannheten dere.

Men INTET av det som er gjort er GYLDIG, fordi stortinget bygger på statskuppet fra 1940 den 10. januar.

Følelig kan ikke poltitikere som har endret stortingsperiod en fra 3 til 4 år uten å spørre folket- ha verken loven eller folket i ryggen. Grunnlovens § 112 krever da også at det KUN er folket som kan endre på dette ved å følge prinsippene som er lagt ned i § 112 i Grunnloven. Ergo er endringen blitt foretatt utenfor Lovens paragrafer og dermed ULOVLIG og selvfølgelig staffbart, jfr Straffelovens § 83, som sier at det blir fra 8- 21 års fengsel for den som har lagt staten Norge under fremmed herredømme. EU er et fremmed herredømme. Les mer:

bmonline.no/.../...

Bjørgulf Mortensen

Nestleder
Norgespartiet
+14 #1 Magnar A. Bakke 15-02-2016 19:34
Mange takk til Wichstrøm for denne klargjerande artikkelen! Det er stort sett media som har vore den førande og avgjerande makta for den lemfeldige og destruktive innvandringspol itikken som hittil har vore førd. Mot kritiske røyster som vil bevare freden, fridomen og frie ytringar for nordmenn i landet gjennom ein innvandringssto pp - har store delar av media oppført seg som den reine rampen!

Du har ikke rettigheter til å poste kommentarer


Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

Aktiviteter

aktivitet

Info i Sør-Trøndelag og Oppland
Tirsdag 21. september 2021


Randesund, Kristiansand ble opplyst
Søndag 27. september 2020


«Protestfestivalen» i Kristiansand
Søndag 27. september 2020


Elverum ble opplyst
Søndag 27. september 2020


Opplyste handleglade nordmenn i Sverige
Tirsdag 18. august 2020


Informasjon i Søgne
Mandag 17. august 2020

 

Gi et bidrag

FMI mottar ingen offentlig økonomisk støtte. For å utføre vårt arbeid er vi avhengig av pengebidrag fra medlemmer og sympatisører.

Les mer

Norge Er Vårt

Norge Er Vårt er FMIs medlemsblad og mottas som en del av medlemskapet.

Du kan abonnere uten å være medlem i FMI.

Les mer

Viktige nettaviser

politisk_ukorrekt



Alternativer til media som holder tilbake informasjon, ved hjelp av politisk korrekt sensur.

Please install and enabled plugin Vinaora Visitors Counter firstly

Vi har 863 gjester og ingen medlemmer på besøk.


 
Adresse: FMI, Postboks 70 Sentrum, 6501 KRISTIANSUND N. - E-post: fmi[at]fmi[dot]no - Telefon: 977 06 152 - Bank: Postbanken (DnB NOR Bank ASA) - Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995 - BIC-adresse: DNBANOKKXXX - IBAN-nr.: NO23 0530 4068 169 - Org.nr.: 994 552 554
FMI ©2006-2015