Åpent brev til herr Abid Raja, Venstre

Abid Q. RajaPakistaneren Abid Q. Raja. Foto: Wikimedia Commons.

Under «samarbeidspartiene» på Stortinget sin pressekonferanse den 31.5. 2018, ble visstnok, i følge media, ordet "neger" brukt. Dette falt Raja tungt for brystet og han uttalte bl. a. dette:
«…dette viser likevel at vi har mye voksenopplæring igjen å gjøre i Norge hva angår hva ulike ord betyr og hvilke holdninger vi representerer.»

Nå er det slik at ordet «neger» har vært i vårt språk i uminnelige tider og det har aldri vært brukt som noe nedsettende, men som uttrykk for menneskegrupper sin hudfarge. Ordet betyr svart, og når noen ønsker å bli kalt svart på grunn av sin hudfarge så har det jo samme betydningen som ordet neger.

Jeg kan forsikre herr Raja om at jeg skal bruke ordet neger når det passer, og jeg oppfordrer andre til det samme. At vi har fått en innvandrer elite fra bl.a. Pakistan som tar på seg å drive voksenopplæring av oss nordmenn slik at vi skal avstå fra det som har vært vårt språk og vår kultur viser bare disse gruppenes herrefolksmentalitet. Jeg tror nok at Abid Raja og hans pakistanske landsmenn har langt større oppgaver både når det gjelder voksenopplæring og grunnopplæring i det landet de selv kommer fra.

Pakistaneren, Khalid Salimi, uttalte til en avis engang at «De som fortsatt kjemper for det gamle Norge bare må innse at de har tapt kampen». Også han driver tydeligvis «voksenopplæring», noen vil kalle det krig mot oss nordmenn.

For endel år siden kom det også ut en bok skrevet av en muslim, som visstnok er bosatt i Norge, der nordmenn blir beskrevet som «satans sønner». Jeg tror Raja og andre av de som vil være våre «læremestre» burde legge bort frekkheten og arrogansen mot sitt vertsfolk og heller legge sin energi i å få egne hjemland på fote slik at de kan livberge sine stadig økende befolkninger. Kanskje disse også burde ta en voksenopplæring i folkeskikk.

Herr Raja forteller også til Klassekampen (NRK, 2. juni 2018) at barna av IS-krigere, der mødrene har reist til Syria for å støtte IS som har stått bak noen av de verste draps- og volds orgier verden har sett siden Pol Pots dager, må hentes til Norge. Hva slags signal vil dette gi for ettertiden annet enn at noen gjerne kan inngi seg til slike interesser og oppgaver senere. De vil jo ikke ha noe å tape ved andre anledninger. Godhetsapostlene i Norge vil uansett ta dem i mot med vidåpne armer. Men hva slags tilknytning vil disse barna ha til Norge? Ingen, slik jeg ser det. Dessuten mener jeg bestemt at Norge ikke er hjemmet til syriafarere eller andre av samme slaget.

Det er også ganske underlig, og ikke minst uhyrlig, at i et land der tusenvis av barn med loven i hånd kan drepes hvert år før fødselen her er omsorgen for barn (med eller uten skjegg) fra andre himmelstrøk overveldende. Slike som forsvarer denne praksis på hjemmebane viser mer enn gjerne sine «tårefylte» øyne, gjerne på fjernsynsskjermen, for å vise sine store hjerter for verdens elendighet. Men hjemlig elendighet har ikke samme interesse, om den i det hele tatt finnes?

aasenNorvald Aasen
Askvoll, 2.6.2018