Norge står på kanten av stupet og da kan det være greit å få med seg noe om hvordan det begynte. Før EU-valget i 1994 var det klare indikasjoner på at nei-siden ville vinne. Blant annet hadde Senterpartiet gjort det bra i stortingsvalget året før. Kanskje var det derfor det hastet slik med å snik-innføre EØS-avtalen, stikk i strid med både folkeviljen og den Norske grunnlov. EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Den gangen var det ikke alminnelig kjent at politikere drev og konspirerte med fremmede herrer bak vår rygg, men noe info kom ut om dette i et begrenset omfang. Den gangen lød dette så utrolig at ikke alle tok det på alvor, men som en konspirasjonsteori.
Sitat fra et infoblad i 1993: Hvorfor gjøres det gjentatte forsøk på å få oss inn i en Europeisk union? Flere herskere har gjennom krig forsøkt å få Norge med i en Europeisk union. Mange har gitt sitt liv for å hindre at vi skulle miste vår frihet og selvråderett. Vi ber dere legge merke til den holdningen som noen av landets ledere nå legger for dagen. De går aktivt inn for å gi bort vårt land – gjennom diplomati – til en ny statsforfatning – en Europeisk union – som vil få omtrent full styring over oss. Det er ikke lett å forstå at noen av de ledende politikere oppgir troen på Norsk selvråderett på denne måten, men det er lettere å forstå når du får vite hva som foregår bak kulissene for å samle Europa og resten av verden. Sitat slutt.
Det er nesten som om dette er skrevet i dag. Våre ledende politikere har ikke forandret seg, de reiser til Davos for å mingle med verdenseliten, det verste er at de vil ikke stoppe den pågående invasjonen fra Afrika. Og så er det noe de kaller agenda 2030, FNs medlemsland har ifølge agenda 2030 forpliktet seg til å innføre fri migrasjon i en verden uten grenser innen 15 år. Og så er det en masse svada: «2030-agendaen stadfester en global enighet om at grunnleggende endringer er nødvendige for å trygge global stabilitet og jordas bærekraft!»
Olav Sæther
Kristiansund, 8.12.2018