I siste nummer av bladet «Norge er vårt», side 20, har vår Bjarne Dahl et innlegg «Ikke fremmedfrykt». Jeg kan være enig i innholdet, men jeg vil også mene at det er ikke er noe galt med å føle frykt for noe som er fremmed eller den saks skyld for noe som er truende. I 2001 (datert 23/5-01) sendte jeg følgende brev direkte til landets viktigste politiker:
Kommentar til dine uttalelser om å ikke ha toleranse (forståelse) med dem som har fremmedfrykt - og om å vende dem ryggen.
Religion - krig og terror
Det går nesten ikke en dag uten at vi igjennom massemedia, får høre om krig, terror og slåsskamper i en rekke land. Hører vi nærmere etter, - viser det seg at det stort sett er kampen om religions-herredømmet, - hvor den islamske delen med sin fundamentalisme står mot kristne eller andre trossamfunn. I praksis ser det ut til at Islam, verdens største religion, vinner fram over alt - også med vestlig hjelp (f.eks. i Kosovo). Resultat: Slutt på religionsfrihet, demokrati og likestilling
Hva med Norge?
Kan vi trygt si at det som skjer i andre land, ikke kan skje i vårt land etter noen år-tiere?
Vi har en gammel minoritet av samer i landet som er blitt ca. 35.000 i løpet av 10.000 år. Men den største minoritet vi nå har er muslimer (ikke kristne). De er i løpet av bare ca. 30 år, i antall blitt over tredobbel så mange som vår samiske befolkning. I bare Oslo området er det nå ca. 67.000 muslimer og med dagens innvandringstempo + familie-gjenforeninger – og de vil i kraft av sitt antall bli en politisk maktfaktor i Oslo. Etter nye 30 år, kan en annen bibel blir påbudt i grunnskolen. Når 49 % av alle førsteklassinger i Oslos grunnskoler hadde innvandrerbakgrunn (Arbeiderbladet 15/2. 1997), - bør vi skjønne hvilket veikryss vi kommer til om kort tid. Les om utviklingen i offentlige statistikker og politirapporter.
Fremmedfrykt?
Når jeg ser årsaken til det som skjer i andre land, - og samtidig ser en utviklingen i Norge som går raskt i samme retning, - da må alle, også du - unnskylde at jeg og mange flere får en naturlig redsel eller en frykt for hva som på sikt kan skje. Kall det gjerne for fremmedfrykt, - noe rasisme er det i hvert fall ikke. En frykt kan ikke fjernes før man ser bevis for at faren er over. Nå øker faren og frykten proporsjonalt. I hele dyreriket kan vi se frykten resulterer i en flukt eller i et forsvars angrep.
Hvordan kan Norge unngå å komme opp i interne slagsmål mellom grupper av mennesker med enorm forskjell i religion og livssyn, – når ikke engang katolikker og protestanter (begge kristne) med samme etniske bakgrunn, kan enes i Irland? Kanskje nordmenn er snillere enn folk i andre land, - men av historien kan man lese hvordan det til slutt gikk med folkeslag som var snille og ettergivende.
Situasjonen er nå blitt slik at svært mange føler det kan være en stor risiko å komme med frimodige ytringer om en religion som bruker vold og terror for å vinne fram. Alternativet er å tie og overlate det hele til våre barn. Div. TV innring-programmer har vist at flertallet av det norske folk har den samme frykt som jeg. Det blir mange å vende ryggen til etter dette.
(Jeg har ennå ikke fått svar!)
