I april 2005 vedtok Stortinget, mot bare Fremskrittspartiets stemmer, den nye diskrimineringsloven, som trådte i kraft i januar 2006. FrPs, den gang innvandringspolitiske talsmann, Per Sandberg var dypt skuffet og fryktet konsekvensene av den nye diskrimineringsloven.
”Loven vil jo sette rettsikkerheten til helt vanlige lovlydige nordmenn i fare”, sa han.
Under, en historie som viser loven i praksis. Nordmenn skal tydeligvis tynes til det siste i kampen for politikernes "fargerike fellesskap".
Bjarne Dahl har skrevet om saken:
"I Larvik er en 90-år gammel innfødt blitt bøtelagt med 10.000 - ti tusen kroner for å ha gitt uttrykk for sitt mishag over bruk av hijab i offentlig rom, nærmere bestemt på en bensinstasjon. Dette plagget bæres demonstrativt for å provosere mennesker med annen trostilhørighet, og i særlig grad oss som har den tvilsomme ære å være vertskap for et akselererende antall muslimer. Hva enten disse er kommet fordi deres trosfeller har gjort tilstandene utålelige i deres hjemland, eller de kommer for å kolonisere Norge, er og forblir de en konstant provokasjon for oss som hører hjemme i dette landet.
Politiet meddeler at boten er en reaksjon på en frimodig meningsytring. Den godt tilårskomne herren hadde sagt som sin mening at hijab ikke passer inn i omgivelsene i en norsk småby. Selvsagt burde han visst at musliminner er sarte sjeler, fra sine tidligste leveår vant til å sitte på pidestall, tilbedte, aktet og æret av de mannlige familiemedlemmene samt omgivelsene for øvrig. Det forekom henne naturlig, innlysende, at hun hadde krav på samme respekt som hun nyter som en selvfølge i sitt hjemland. Nå er her noen forherdede nordmenn som gjerne hadde sett at damens mannlige trosfeller hadde vist et minimum av aktelse overfor norske kvinner, men det er selvsagt for mye forlangt. Når våre politikere har skaffet oss et herrefolk, får vi bare tie og tåle. Det er for øvrig vedtatt av våre lovgivere at vi innfødte har et svakere rettsvern enn innvandrere, bl.a. med omvendt bevisbyrde i tvistemål, så den frittalende larvikingen må vel finne seg i å betale.
Nå har det seg slik at både han og undertegnede har opplevd dette før. Under den forrige okkupasjonen, den 1940-45, måtte vi vare oss vel for å ytre mishag over de fremmedes nærvær, og over deres handlangere, som politiet. En bemerkning, upassende latter, skjeve øyekast kunne kvalifisere for opphold på Grini. Er vi kommet dit at en hvilken som helst fremmedkulturell innvandrer skal kunne påføre misbilligende nordmenn bøter og/eller fengselsopphold?
Min uærbødige påstand er at fremmedfolket reiser hjem igjen, og kler seg og tér seg som de vil, på egen grunn. Flertallet nordmenn ønsker dem bokstavelig talt dit pepperen gror, og mens de pakker koffertene, krever vi menings- og ytringsfrihet i eget land."
Husmenn 051013
