«En slik plan blir vedtatt for første gang siden slutten av den kalde krigen for mer enn 30 år siden. Faktisk går NATO tilbake til røttene, ettersom de planlegger en fullskala krig mot Russland i Europa, og for dette formålet trekker den så mye ressurser som mulig fra europeiske land. Det var nettopp for dette formålet at NATO ble grunnlagt 4. april 1949 etter initiativ fra Storbritannia og USA.»
Jeg spør meg ofte om hvorfor hjemlig systemmedia aldri presenterer nyttige analyser av geopolitiske og militære hendelser. Derfor er det gledelig å lese en artikkel som skisserer hva det pågående NATO toppmøte i Vilnius befatter seg med.
Det russiske nyhetsbyrået TASS har publisert en meget god analyse av den nye NATO-strategien og her følger en oversettelse som gir et godt grunnlag for å forstå hva som virkelig vedtas i denne aktive krigsmaskinen.
Begynnelsen av oversettelsen:
NATOs tre militære planer mot Russland: Alliansen vender tilbake til sine røtter.
Militærblokken vil ta kommandoen over enheter på opptil 300 000 soldater og omfattende marine- og luftstyrker.
På NATO-toppmøtet i Vilnius 11. til 12. juli skal en ny generell plan for bruk av allierte styrker mot Russland i Europa godkjennes. Sammensatt av tre regionale deler, ser den for seg utplassering av opptil 300 000 tropper og betydelige marine- og luftstyrker under Alliansens kommando, mens man utarbeider logistikken for rask utplassering av forsterkninger fra USA og vestlige NATO-allierte til den østlige flanken.
En slik plan blir vedtatt for første gang siden slutten av den kalde krigen for mer enn 30 år siden. Faktisk går NATO tilbake til røttene, ettersom de planlegger en fullskala krig mot Russland i Europa, og for dette formålet trekker den så mye ressurser som mulig fra europeiske land. Det var nettopp for dette formålet at NATO ble grunnlagt 4. april 1949 etter initiativ fra Storbritannia og USA.
Tre regionale planer
«På toppmøtet vil vi ta andre viktige skritt for å styrke vår forsvarsavskrekkings-politikk gjennom tre nye regionale forsvarsplaner for å bekjempe de to hovedtruslene mot alliansen vår: Russland og terrorisme.
En plan er for Nord- og Atlanterhavet, en annen for Sentral-Europa, som strekker seg til de baltiske og sentraleuropeiske regionene, og en tredje for Middelhavs- og Svartehavsregionene», dette sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brussel 7. juli.
«Disse planene (antyder) at NATO utplasserer 300 000 soldater i høy beredskap, inkludert betydelige luft- og marinestyrker», sa han.
Faktisk vil NATOs sentrale og nordlige militære planer fokusere på å konfrontere Russland, mens den sørlige vil dele ressursene mellom å kjempe mot terrorgrupper i Nord-Afrika og å konfrontere Russland i Svartehavsregionen og Nord-Afrika.
FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995. Medlemskap i FMI kr 300,–.
På sin side sa Rob Bauer, leder av NATOs militærkomité, på en lukket pressekonferanse i Brussel at en annen NATO-kommando vil være ansvarlig for hver region: Norden og Atlanterhavet vil bli administrert fra et hovedkvarter i Norfolk (USA). Den sentrale regionen er tildelt en kommando i Brunssum (Nederland), Middelhavs- og Svartehavsregionen styres fra et hovedkvarter i Napoli (Italia). Bauer sa også at planene krever integrering av rom- og datastyrker i operasjonene.
Ifølge ham er 40 000 soldater, 100 kampfly og 27 skip for tiden under kommando av alliansen i konstant beredskap. Det betyr at antall fast operative styrker skal økes med en faktor 7,5. «Så hovedarbeidet vil starte etter Vilnius – vi må sette ut i livet de nye planene som skal vedtas der. Og det fungerer ikke som en maskin, dette kommer til å ta år», sa han.
Og det vil kreve «store investeringer fra NATO-land». En annen viktig beslutning på NATO-toppmøtet i Vilnius vil være en betydelig økning i Alliansens militærutgifter.
Intermare og Skandinavia
Strategisk sett har alliansen foretrukket å ikke «finne opp hjulet på nytt» fordi de nye planene legger opp til remilitarisering av Intermare sone, dvs. området mellom Østersjøen og Svartehavet. Gjennom årene har dette begrepet blitt brukt av polske, franske, tyske og anglo-amerikanske politiske eliter med samme mål om å isolere Russland fra Europa og bygge en «forsvarsmur mot russerne». Etter den kalde krigen, til gjengjeld for tilbaketrekking av sovjetiske tropper fra Øst-Tyskland, hadde NATO lovet å ikke ekspandere inn i Intermare-området. I den vedtatte avtalen fra 1997 mellom Russland og NATO lovet alliansen å ikke stasjonere «betydelige militære styrker» der.
Nytt for disse planene vil være den arktiske dimensjonen. Siden Peter den stores seire i den store Nordkrigen, som var hovedårsaken til at Sverige ga avkall på sine geopolitiske ambisjoner og erklærte sin permanente nøytralitet et halvt århundre senere, i 1780, har Skandinavia, dvs. hele området nord for Østersjøen, vurdert en sone for nøytralitet og avslapning. Området var ikke av interesse for noen verdensleder, men for fisk, hvalross og is...
Med fremkomsten av effektive teknologier for å utvikle mineralressurser til havs under arktiske forhold, og spesielt med oppvarmingen av klimaet og åpningen av den nordlige sjøruten, økte appetitten for innflytelse i denne sonen drastisk. Derfor måtte også militær makt projiseres inn i regionen.
Tyrkia og Sverige som geomotstandere
Å forstå geografien til NATOs nye militære planlegging gir ny innsikt i Tyrkias motstand mot Sveriges inntreden i alliansen. NATOs militære ressurser er for tiden sterkt begrenset på grunn av konflikten i Ukraina. Tyrkia og Sverige er de geografisk motsatte punktene i alliansen. Regionen fra Baltikum til Romania er ikke et problem for NATO fordi, gitt sin nærhet til den varme sonen i den militære konflikten i Ukraina, vil NATO gjøre alt den kan. Imidlertid er Middelhavet og Arktis sekundære, noe som betyr at de konkurrerer om NATOs ressurser. Ved å blokkere et sentralt nordlig land fra å bli med i NATO, foruroliger Ankara de allierte over den nordlige regionen, og frigjør ressurser til sør, som er dominert av Tyrkia.
Abonnement Norge Er Vårt kr 120,–. Enkeltnummer kr 65,–. Vipps: 43995 Kontonr.: 0530.40.68169.
Uansett hvor mange ganger Stoltenberg erklærer at Sverige skal integreres fullt ut i alliansens militære planer, uavhengig av om det allerede er en del av blokken eller ikke, vil det tydeligvis ikke være en politisk prioritet når det for eksempel gjelder våpenkontrakter. Ankara må imidlertid også være forsiktig med å bli en unødig plage i NATO og vil derfor sannsynligvis gi innrømmelser til USAs og NATOs ledere på områder som ikke er prioritert.
(Nå har Tyrkia fått de tilsagnene de ønsket fra spesielt USA, og derfor blir Sverige formelt med i terror-organisasjonen NATO. Min kommenter.)
Forsvar eller angrep
Fra Østersjøen til Svartehavet er NATOs grense mot Russland og Hviterussland mer enn 2000 kilometer lang. Landegrensen mellom Russland og Finland alene er mer enn 1000 kilometer lang. I tillegg skal en del av NATO-styrkene brukes til oppgaver i Nord-Afrika. Det betyr at under kommando av alliansen er 300 000 soldater i konstant beredskap over en distanse på 3000 kilometer.
I sin planlegging har NATO til hensikt å knytte visse brigader og bataljoner fra ulike allierte tett til bestemte operasjonsområder på den østlige flanken. Dette betyr at for eksempel en tysk enhet som er tildelt en sektor for kampoperasjoner i nord-Polen vil bli permanent stasjonert i Tyskland, flytte en liten taktisk gruppe til Polen og stasjonere det meste av utstyret og våpnene deres permanent der. Personell fra hele enheten vil jevnlig reise til området for øvelser. Dermed vil de 300 000 troppene bli "fordelt" over hele alliansens østlige flanke, inkludert det fjerne nord og det sørlige Middelhavet, i stedet for å bli samlet i en kraftig knyttneve på en smal strekning av frontlinjen. Ukraina-konflikten har tydelig vist at en styrke på 100 000 mann på en grense på nesten 1000 km ikke er nok for en fullverdig offensiv mot en sammenlignbar motstander.
Men den 300 000 sterke operative styrken er ikke i nærheten av NATOs totale ressurser. Dette er styrkene som skal brukes i den første fasen av en konflikt i tillegg til de allierte hærene som allerede er i umiddelbar nærhet til Russlands grenser. Så, ifølge åpne data, var det i Polen i 2022 125 500 soldater og 35 000 territorielle forsvarskjempere. I Finland er antallet profesjonelle soldater og vernepliktige 35 000, pluss mobiliseringsreserven på 700 000... I Romania er det 36 000 mennesker.
Men det er ikke alt. USA har allerede utplassert mer enn 10 000 ikke-NATO militært personell på bilateral basis til Polen alene, og leverer våpen og utstyr i Polen for rask utplassering av titusenvis flere tropper til Polen.
Men det er ikke alt. En av alliansens hovedprioriteringer de siste årene har vært utvidelse av dens militære transportinfrastruktur, med det eneste målet å motta forsterkninger fra vest, inkludert de store havnene på Atlanterhavskysten, hvor transporter fra USA, Canada og andre allierte land kan ankomme så raskt som mulig og transporteres til Øst-Europa.
Så den lille styrken på 300 000 som NATO-ledere snakker om er ikke engang en første enhet, men bokstavelig talt forhåndskommandoen for første kontakt. NATO jobber for tiden med å legge forholdene til rette for å bruke alle sine militære kapasiteter i en potensiell konflikt. Ikke bare er alliansens planlegging en forsvarsprioritet, men NATOs hovedkvarter har begynt å planlegge for en global konflikt med Russland. For så vidt er det i hovedsak meningsløst å spørre om Alliansen forbereder seg på å forsvare eller angripe. Det beste forsvaret er et forebyggende angrep. For øyeblikket selvfølgelig bare på planleggingsnivå.
Er kapasiteten realistisk?
I teorien er den tilgjengelige samlede kapasiteten til NATOs bakkestyrker i 2022 over fire millioner mann. Dette er imidlertid et veldig vilkårlig tall. Hvis man antar en global konflikt, er det på den ene siden nødvendig å ta hensyn til mobiliseringskapasiteten, og ikke bare menneskelig, men også organisatorisk og militærteknisk (hvordan man samles, hvor man skal trene, hva man skal bevæpne, hvem skal være i kommando). På den annen side forblir spørsmålet om kampberedskapen til de eksisterende fire millioner militærpersonell også åpent, gitt utstyrets tilstand og overføringen av betydelige mengder av det til Ukraina, lagre av ammunisjon, etc. Det er en tredjepart – alliansens luft- og sjøstyrker, som vil være avgjørende i tilfelle en global konflikt.
Alliansen tenker selvfølgelig også på atomstyrker. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at NATO-ledere nøye unngår dette emnet i alle offentlige uttalelser om deres fremtidige militære planer. Totalt sett har Ukraina vist NATO i praksis at en langvarig konflikt med en atommakt med ikke-atomvåpen midler er teoretisk mulig. Og hvis det er tilfelle, må nødvendige planer på plass.
Den ukrainske offensiven
Den ukrainske sommeroffensiven har implikasjoner for NATO som går langt utover den nåværende Ukraina-konflikten. Det er ment å være en test av alliansens utstyr, taktikk og organisering av kampoperasjoner mot NATOs hovedmotstander.
Resultatene er for tiden så nedslående at de kan reise alvorlige spørsmål blant NATO-ledere og alliansens militære planleggere på Vilnius-toppmøtet om den operative beredskapen til de militære strukturene ved NATOs hovedkvarter. Disse spørsmålene er imidlertid allerede besvart. Feilene til de ukrainske væpnede styrkene vil mest sannsynlig tilskrives deres lave treningsnivå og mangel på seriøs luftstøtte.
I forkant av toppmøtet sa en militærekspert i Brussel til TASS på betingelse av anonymitet at «Kiev mangler NATOs viktigste ressurs – kraftige luft- og sjøenheter som spiller en nøkkelrolle i alliansens militære planlegging».
«Parallelt med offensiven til den ukrainske hæren fant imidlertid de største luftmanøvrene de siste 30 årene, Air Defender 2023, sted i Europa (fra 12. til 23. juni - TASS-notat), der opptil 300 forskjellige fly tok del. Storskala militære luftoperasjoner ble praktisert mot en teknologisk avansert fiende. Dermed ble luftkomponenten testet av NATO-militæret synkront med motoffensiven i Ukraina, men ikke i kampmodus, men i treningsmodus», fortsetter eksperten.
På denne måten kan NATOs militære personell forsøke å kombinere ekte kamperfaring fra de væpnede styrkene og simuleringer av luftkrigføring som en del av utarbeidelsen av deres militære planer og demonstrere sine evner til politikere.
Krigshysteri! Alle disse faktorene har ett mål og det er å knytte Europa så tett som mulig til USA.
Alliansens nye globale militærplaner krever oppgradering av europeiske hærer, militarisering av økonomien for å gjenoppbygge lagre av utstyr og ammunisjon, økning i forsvarsbudsjetter og full utplassering av luft- og sjøkapasiteter som holdes i amerikanske hender. Frykt for atomkonflikt betyr på sin side at en effektiv atomsikring er nødvendig. Alle disse faktorene har ett mål og det er å knytte Europa så tett som mulig til USA.
Den økonomiske svekkelsen av Europa, hvis begrensede ressurser i økende grad brukes til militære formål, er også ekstremt fordelaktig for USA, ettersom det svekker mange av amerikansk industris direkte konkurrenter på verdensscenen og reduserer Europas evne til å konkurrere med USA om ressurser.
Alliansen satser med andre ord på å opprettholde en flerårig militær konfrontasjon i Europa uten en fullskala militær konflikt. Som admiral Bauer sa, vil realiseringen av NATOs militære planer «kreve årevis med arbeid». Det betyr at det handler om systematisk å bygge en førkrigsmentalitet i den gamle verden som vil påvirke alt fra økonomi til media.
En direkte krig mot Russland er veldig farlig. Brussel er godt klar over dette og vil sannsynligvis aktivt unngå det, og veier nøye opp eskaleringsnivået. Men å utvikle en langsiktig militær mentalitet og bekjempe en felles fiende er en lovende måte å øke USAs kontroll over sine allierte.
Slutt på oversettelsen.
Morten Lorentzen
Gjøvik, 10.7.2023
Oppfordring til alle våre lesere:
Gjennom vår direkte kontakt med medlemmer og ikke medlemmer vet vi at flere ønsker å skrive en artikkel, men kvier seg for represalier fra familie, venner og studie- eller arbeidsgiver.
Hvis du har et tema som du mener vi bør fokusere på, send oss noen setninger eller stikkord, event. med kildehenvisninger.
Dette kan du selvsagt gjøre anonymt. FMI garanterer 100 % diskresjon.
Vi kan publisere artikkelen/artikler enten under et pseudonym eller som nettredaksjonen.
Kontakt:
