Etter 22/7-11 våknet vi her i Norge til ei ny tid. Ja, ei ny tid er på vei, og det vil mange få merke! Ikke minst de av oss som enda tør synge ut. Jens Stoltenberg snakker om mer demokrati, mer toleranse, mer kunnskap og større åpenhet, der sannheten også skal få komme til overflata, og ikke lenger feies under teppet. For ingen kan vel motsi meg i at vi har hatt mer enn nok av fortielse, desinformasjon og ikke minst mye manipulasjon, når det kommer til den problematiske siden ved ei islamsk påvirkning og innvandring av titusenvis av muslimer her til lands. Og som det norske folk aldri har fått tatt sin medbestemmelse i, og om hvordan den skal være. Hva dette skyldes er trolig gode hensikter fra en rekke politikere som ikke ser skogen for bare trær. Det er også en politisk strategi, og ikke minst en del sentrale aktørers mangelfulle kunnskaper, dogmer og myter om det ”fargerike fellesskap”. Og disse feilene blir dessverre til vedtatte sannheter helt inn i de topp-politiske rekkene, akademia, og ikke minst – inn i de tyngste media som TV og radio. Jo, dette med manipulasjoner er en grundig og utstrakt øvelse fra visse hold. Ikke mist SV og Lysbakkens mer naive og ”ærlige dumheter” – slik han sto fram på kveldens Dagsrevy (22/8). Der han er med på å legge et slør over de faktiske forhold.For sannheten er den at med denne uansvarlige asyl- og innvandringspolitikken som nå føres, så er dette av en enorm langsiktig negativ betydning for den sosiale kvalitet i vårt framtidige norske og nasjonale samfunn! For er det noen som har tenkt over om våre myndigheter har satt et tak på hvor mange fremmede som skal få lov å bosette seg her i landet hvert eneste år? Når skal vi si stopp? Og hva slags fremmede bør vi ta imot? Ja hvor mange av hvert slag? Ikke minst, hvordan skal vi behandle dem vi tar imot? Jeg har lagt merke til at norsk media er mest opptatt av hvordan vi kan øke mottakskapasiteten fra år til år. I stedet burde de ansvarlige være meget nøye og svært restriktive i sin fremmedpolitikk! Og det gjelder ikke bare for Norge, men alle land der tilstrømningen av utlendinger som ønsker å bli tatt opp som statsborgere kommer i form av de store folkevandringene vi har sett de siste årene.
Det er ingen som helst tvil hos meg at etnisk homogene samfunn, under ellers like forhold, fungerer bedre sosialt og ikke minst økonomisk, enn etnisk sammenblandede samfunn. Etnisk samhørighet betyr svært mye for samfunnets sosiale livskvalitet, herunder bl.a. følelsen av nasjonal samhørighet, tilhørighet, identitet, fellesskap, trygghet, samhold, lojalitet og solidaritet. Jeg har vært i en rekke land med svak etnisk samhørighet, og der stiller de med et stort handikap med hensyn til fredelig, sosial og økonomisk utvikling. Norge sammen med Sverige og Danmark, land jeg alltid har elsket, hadde inntil for noen år siden en stor historisk arv å ta vare på, nemlig et etnisk relativt homogent samfunn, og med den fred og harmoni som følger av dette. Men dessverre, altfor mange av våre ledere er nå i ferd med å fornekte VERDIEN av denne arven. Der de nå planlegger å gjøre vårt trygge og gode samfunn ekstremt multietnisk. Og noe som vi ALDRI kan reversere, og gjøre det om igjen, til slik det engang var.
Sannheten er den at vi svekker oss som folk og nasjon. Og likevel bidrar vi ikke til å løse noen av verdens problemer ved å tillate ei massiv folkevandring til Norge. Tvert imot, for i makrosammenheng og på lengre sikt, så vil folkevandringer skape flere problemer enn de løser – derav økologiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og sist men ikke minst, POLITISKE! Den bitre erkjennelse er at man ikke hjelper andre ved å ødelegge sitt eget land!
Innvandringspolitikken er så viktig for vår egen og våre etterkommeres framtid, at det burde ikke være noe som bare ett eller to politiske parti i dette landet tok alvorlig!
For innvandringspolitikken er først og fremst en nasjonal sak som burde invitere til tverrpolitisk samarbeid over alle politiske motsetninger og skillelinjer. Ikke minst når vi vet at menneskeheten er inne i en global befolkningseksplosjon, der verdens befolkning fordobbles i løpet av bare femti år – fra fire milliarder i 1975 til åtte milliarder i år 2025. Ja en kan bli vettskremt av mindre! For overbefolkning er allerede i dag verdens største økologiske, økonomiske og sosiale problem. Og det er på tide nå at våre myndigheter tar sitt ansvar bevisst og planlegger for ei tid som ikke vil bli særlig festlig. Når vi i tillegg ser et sterkt islam på frammarsj, der deres mål er et militant og imperialistisk verdensherredømme, da har vi svært liten tid å miste!
